- Hvem styrer hjorteforvaltningen på Hitra? Fellesskapet eller særinteressen?

At hjorteforvaltningen på Hitra skal styres tilfeldig innspill og etter private særinteresser, hvor til og med grunneierrett mangler, blir etter min mening helt feil.

Meninger

10. april settes årsmøtet for Hitra Utmarksråd. Det har vært et stormfylt og turbulent år og da er det på tide å ta bladet fra munnen og samtidig legge hodet på blokka. Men først, la meg presisere utmarkrådets rolle:

«Hitra Utmarksråd skal først og fremst være et rådgivende organ og en samarbeidspartner for kommunen innen naturforvaltning, og har en sentral rolle spesielt innen hjorteviltforvaltningen….. og gir innstilling til kommunale vedtak og beslutninger.»

Utmarksrådet har tre styrende fora; årsmøtet, medlemsmøtet og de rene styremøtene. I tillegg har Utmarksrådet i forbindelse med arbeidet med ny forvaltningsplan opprettet en arbeidsgruppe bestående av grunneiere, rettighetshavere og forskningen.

Oppmøtet og interessen knyttet til årsmøte og medlemsmøter varierer. Første medlemsmøte etter årsmøtet våren 2018 hadde utover styrets medlemmer 3 deltakere.

Utmarksrådet velges av utmarkslagene som sine representanter i saker som angår Utmarksrådet. Demokratisk og alt vel så langt.

Som nyvalgt leder ble min første oppgave å lede sluttbehandlingen av arbeidet med forvaltningsplanen for perioden 2018-2020. (18. april 2018). Arbeidsutvalget hadde tre saker til behandling, hvor første Sak – sak 16 omhandlet et forslag om å trekke ut et punkt om en 20 % generell økning i avskytingen. Forslaget ble enstemmig vedtatt og uten kritiske bemerkninger fra noen av representantene. Demokratisk og alt vel så langt.

Saken ble lagt frem på medlemsmøte 25. april uten at noen av de fremmøtte ba om en endring av vedtaket. Demokratisk og fremdeles alt vel.

Planen sendes over til behandling i kommunen og her skjer da det at et enkeltmedlem i kommunestyret evner å overbevise forsamlingen om å gå for et tillegg med en økning på 20 % avskyting utover det Utmarksrådet tilrår. Demokratisk – tvilsomt!

I et forvaltningsarbeid gir hjorteforskriften retningslinjer for hvordan denne skal utøves og etter hvilke prinsipper tildeling skjer. I hovedsak er dette fastsettelsen av minstearealet, som bestemmer det antall dyr en grunneier har krav på og prinsippet om rettet avskyting. Rettet avskyting sier noe om hvordan man ønsker en bedstandsutvikling. I tillegg kan man i særlige tilfeller tildele/redusere med inntil 50 % av tildelt kvote og ikke for mer enn i ett år av gangen.

I behandlingen av utmarkslagenes bestandsplaner reagerte utmarksrådets styre på to av planene.

Ut-Hitra fikk sin plan tilrådd som godkjent med en reduksjon på 10 dyr ut i fra en ønsket avskyting på 126 til 116.

Øst-Hitra sin plan ble ikke tilrådd godkjent. I hovedsak skyldtes dette en utstrakt bruk av 50 % regelen gjennom hele planperioden samtidig som de reduserte sitt minsteareal fra 500 dekar til 350. Saken oversendes kommunen til godkjenning og vedtas.

Øst-Hitra påklager vedtaket og klagebehandlingen behandles av teknisk komite. Som leder for det rådet som har tilrådd et avslag, bes undertegnede redegjøre for bakgrunnen for vedtaket. Teknisk komite vedtar å sende saken til fylkesmannen for endelig behandling.

Samtidig med dette har en del av Øst-Hitra meldt seg ut og dannet Utset og Tranvikveien grunneierlag. Utmarksrådet skulle gjerne ha sett at Øst- Hitra besto som en samlet enhet, men dette handler om forhold mellom medlemmer innenfor et Utmarkslag og sånn sett ikke noe Hitra Utmarksråd har noe med.

Utmarksrådet ba imidlertid fylkesmannen om en avklaring i forhold til hvordan vi og kommunen skulle forholde oss til den nye situasjonen. På møtet stilte begge lagene (Øst-Hitra Utmarkslag og Utset og Tranvikveien Grunneierlag ). Fylkeskommunen hadde ingen innsigelser på utmeldingen annet enn at de to enhetene) ville bli betraktet som et vald men som to utmarkslag og gjennom det måtte møtes for å sette sammen et felles valdstyre.

Prosessen med avslag på bestandsplan, klagebehandlingen og oversendelse til fylkesmannen for endelig behandling og bestemmelsen om at Øst-Hitra i fortsettelsen ble behandlet som et vald med to utmarkslag falt enkelte tungt for brystet.

Ole L. Aalmo skrev i et innlegg 24. november om det han kalte forskjellsbehandlingen i hjorteforvaltningen på Hitra. Her gjør han vesentlig nummer av at kommunestyret hadde vedtatt en plan med en økt avskyting på inntil 20 % i planperioden, men hopper elegant over bakgrunnen for vedtaket og hvordan det kom på plass. At hjorteforvaltningen på Hitra skal styres tilfeldig innspill og etter private særinteresser, hvor til og med grunneierrett mangler, blir etter min mening helt feil.


 

Ole L. Aalmo har innledningsvis rett i at forvaltningen skal være kunnskapsbasert. Videre i innlegget gis det inntrykk av at han med sin bakgrunn er den som besitter dette kunnskapsgrunnlaget. Det han igjen mestrer på en god måte er å hoppe bukk over vedtaket i arbeidsutvalget 18.4 hvor Rolf Langvatn, selve kunnskapsgrunnlaget for hjorteviltforvaltningen, var til stede og uten kommentar ga sin tilslutning til at en tallfesting av en økt utskyting på 20 % i planperioden ble tatt ut.

I tillegg forsøker Ole L. Aalmo å tillegge Utmarksrådet en rolle hvor de har bestemt at Øst-Hitra sitt minsteareal skal ligge på 350 dekar. Saken er at Utmarksrådet behandlet en søknad fra Øst- Hitra om å få godkjent et minsteareal på 350 dekar.


 

Det som i tillegg er et gjennomgående uttrykk i kronikken til Aalmo er at alle hans notater, vedlegg og saksinnlegg ikke kunne ha vært lest hverken av rådmann, ordfører, fylkeskommune eller fylkesmann. Hadde de det, ville de ha forstått saken slik Aalmo ønsker oss å se den og gjennom det, ha innstilt på helt andre avgjørelser.

Dette gjelder på kommunens behandling av bestandsplaner, minsteareal, forståelse av hjorteviltforskriften samt fylkesmannens vurderingsevne i forbindelse med klagebehandlingen. I tillegg trekker han i tillegg tvil til fylkeskommunens vurderingsevne i forbindelse med opprettelsen av Utset og Tranvikveien grunneierlag.


 

Konsekvensen av den uretten som deler av Øst-Hitra mener seg utsatt for, gjør at enkelte ønsker en utmeldelse av Utmarksrådet med begrunnelse i at tilliten er svekket/fraværende. Jeg vil i den sammenheng minne forrige Utmarksleder og Ole L. Aalmo om møtet vi hadde hjemme hos sistnevnte to dager etter årsmøtet i 2018. Her ble følgende saker diskutert:

- Fillan og Asmundvåg som utmeldte fra Utmarksrådet.

- Konsekvenser av en eventuell deling av Øst-Hitra og bekymringen rundt det.

- Et ønske om å endre sammensetningen av Utmarksrådet og en fortsettelse av en utredning rundt dette.

- Hvordan Øst-Hitra hadde presset på å få gjennomslag for en økt avskyting utover den tildelte.

Med bakgrunn i innholdet i møtet forundrer det meg nå at de samme herrer foreslår utmeldelse av rådet, når de ikke får det som de vil, samtidig som de kritisere andre når de etter deres syn har gjort det samme.

Det som slår meg etter å ha registrert de uttrykk av meninger rundt hjorteforvaltningen på Hitra, fremkommet i media og i diskusjonssammenheng knyttet til klagebehandling og medlemsmøter, dreier det seg mer om prinsipper knyttet til egen lokal forvaltning, mer enn en forvaltning av hjorten på hele Hitra. Om det i fortsettelsen blir slik at enhver uenighet skal løses med utmeldelse, så ser jeg på Utmarksrådets rolle som sterkt truet fra grunneierperspektivet. Dette bør de som nå arbeider for en utmeldelse fra Øst-Hitra fra Utmarksrådet merke seg.


For Utmarksrådet

Arild Gjertsen

leder