Meninger

- Snillfjord i motvind

Meninger

Vindmøller er et hett tema i disse tider, men hvor miljøvennlig er egentlig veien til frelse? Og hvor ligger engasjementet til de direkte berørte parter, som for eksempel utbyggerne og grunneierne? Er det miljøhensyn eller profitt?

Jeg har ikke til hensikt å besvare mine spørsmål her, men heller vil vise min skepsis til det jeg oppfatter som banale tanker og ideer.


Grunneiere, små som store, ser sitt snitt i få betalt for det de kanskje betrakter som død kapital, men hva når «utleiekontrakten» opphører? Er verdien da den samme? Eller har vedkommende prostituert sin uberørte eiendom og fått en slagmark tilbake som et «takk for at du gjorde som vi ville?».

Ivar Simastuen skriver i sin vise «Brunen» fra 1972 – «stål og olje er blitt tidas melodi.»

47 år senere er oljen byttet ut med vind. Hvor er vi om nye 47 år, hvilken melodi spiller vindmøllene da?


- Vi skulle hatt ei ja-side her, men den finnes vel ikke på Frøya...

Godt besøkt folkemøte berørte alt fra pengemakt via folkehelse til faren for at hubroen blir utryddet.

 

Dagens planer omfatter hundrevis av km² stort sett fri og uberørt natur, på hei og vidde over det meste av landet. Det anlegges mil på mil av nye veier, både inn til og mellom turbinene, veier på mellom 10 og 25 meters bredde, med utsprengte traseer og skjæringer. Det bygges digre betongfundamenter, anlegges nye kraftlinjer. Overalt – i uberørt natur!

Menneskers ferdsel og naturopplevelser blir ødelagt eller vesentlig hindret. Dyre- og fuglelivet trues. Vi har mye vakker natur i Norge og den synes jeg vi skal ta vare på.

Den granne lyden av ei brunspraglete rugde, der den suser forvillet over setervollen en måned for tidlig, akkompagnert av den trolske lyden fra noen orrhaner, som spiller hissig en vårdag i april. Det blir mørkt og stillheten er total. Bekymringsløse minner jeg ikke ville vært foruten. Alt dette skjer fordi de vil sikre at arten overlever enda litt til. Menneskets hjerne sies å være 6 ganger større i forhold til kroppsvekten enn hos andre pattedyr, likevel kan det se ut som vi er den eneste rasen som besørger vår egen undergang, «stort hau og lite vætt» er det visst noe som heter.


 

Enn så lenge spiller Snillfjords natur som med sordin, men over Geitfjellet er den ikke lengre helt riktig stemt. La i det minste Remmafjellet og Svarthammarn beholde sin rene klang.

Den utbyggingen av vindanlegg som nå skjer i Norge, er en miljømessig skandale, det største overgrepet på bygde-Norge siden andre verdenskrig. Til økonomisk glede for utbyggere og grunneiere.

Det er skremmende å se hvor mangelfull evnen er til se potensialet i arven de har fått lagt i sine hender av tidligere generasjoner. Generasjoner som forvaltet hvert eneste grasstrå fra fjord til fjell, fordi det var det viktigste de hadde.

Løpende inntekt, eller lommepenger, som krever en innsats minimert til å signere et moderne avlatsbrev for sine miljøsynder, kan nok virke fristende fremfor å være sin egen lykkes smed.

Så hva skal pengene brukes til? I hver eneste bygd står det gamle våningshus med knuste smårutaglass, råtne vindski som henger på snei nedover endeveggen. Låver og stabbur, hvor taksteiner og møneblekk forsvant under nyttårsstormen først på 1990-tallet. Om ikke lenge står de vel som Kong Davids palass og kaster glans. Når man strever etter evig lykke gjennom materialismen, er det som å fylle ett bunnløst hull, man kommer liksom aldri i mål.

Det mest tragiske i alt dette, er at Norge allerede har billig og fornybar vannkraft i bøtter og spann og lett kan få mer. Dersom man tror/håper at Norge skal fungere som EUs grønne batteri, sats på vannkraften og la vår natur bli forskånt for vindkraft.


Vardebrenning, folkemøte og folder til alle husstander

Nei til vindkraftverk på Frøya mobilisererer i forkant av folkeavstemminga

 

En av våre store fremtidige ressurser er uberørt natur, burde ikke vindmølleinvesteringene heller benyttes til oppgradering av eksisterende nett og andre former for energiøkonomisering?

Har livsløpskostnadene til vindmøller mulighet til å balansere regnskapet i forhold til verdien av produsert strøm? Kan ikke huske å ha sett et kost-/nytteregnskap av disse forholdene på trykk. Kommunal inntekt fra eiendomsskatt, sikkert vel og bra rent isolert sett, men hvilke utslag gir dette på den totale samfunnsøkonomien, og ikke minst, privatøkonomien til Kari og Ola?

Utbyggere av den fornybare energien må finne seg i å bli vurdert kritisk. Det er ikke av ren og skjær idealisme vindkraftselskapene legger planer i fjellheimen.

Det er ingenting i veien med å tjene penger på salg av energi, men i dette tilfellet går profitten til selskapene, mens ulempene av forretningsvirksomheten skyves over på lokalbefolkningen. Det er vårt hjem dere driver rovdrift på, så strømmen kan sendes nedover Europa, hvor de produserer plastikk og søppel på fjellrypas regning.

Ønsker også å rette stor takk til Snillfjord kommune, som legger slik til rette, lar profittkåte utviklere få komme snikende som Trojanske hester, og herje nådeløst og ubarmhjertig som en mår på tiurleiken. Har de folkevalgte gjennomført noen som helst undersøkelse for å opplyse seg selv om grasrotas standpunkt, eller er denne formen for samfunnsutvikling forbehold det politiske establishment? Konsekvensene for lokalbefolkningens levesett i denne saken er av langt større betydning enn i noe annet vedtak. Det finnes ingen angreknapp.

Hvis ønsket er å oppnå at man i ettertiden blir oppfattet som en gjenstand for dårlig dømmekraft, virker dette å være en god fremgangsmåte.

Et øyeblikk for ettertanke blir det nok, når de står der, fjellheimens gravstøtter, som en bauta over idealismens forfengelighet i et av verdens mest moderne land. Velkommen til Snillfjord, Norges svar på Tsjernobyl.

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Avslutningsvis vil jeg være litt navlebeskuende, det er en gammel, meditativ øvelse å stirre på navlen, da den er et tydelig minne om vårt opphav og vår natur. Tror vi har det bedre om vi evner å se det store i det små, å tekkes verden på denne måten er ikke enkelt, det er helst som en kort natts søvn. Synes det er på sin plass å sitere Nicolai Wergeland, opphavsmannen til navnet på den lovgivende forsamlingen i Norge, «Storting», som sa følgende: «Misunn ei en mektig mann hans lykke. En gullbeslagen sko kan også trykke.»

PS. Den 27 Mars klokken 1900 arrangeres det møte «Nei til vindkraft på Svarthammaren» på rådhuset på Krokstadøra. Møt opp og signer høringssvar og underskriftsliste som blir sendt NVE og kommunestyret.


Esten Skårild,

Snillfjord