Meninger

- Hvem styrer hjorteforvaltningen på Hitra? Utmarksrådet er usikker!

Meninger

Arild Gjertsen, leder i Hitra Utmarksråd stiller i et leserinnlegg 22. mars 2019 spørsmål om ‘Hvem styrer hjorteforvaltningen på Hitra? Felleskapet eller særinteressen?’

Takk til Arild Gjertsen og Hitra Utmarksråd for et opplysende og avslørende leserinnlegg i Hitra-Frøya 22.03.2019. Innlegget er delvis ett svar på mitt leserinnlegg 24. november 2018.

Innlegget inneholder mange feil, unøyaktigheter og til og med usannheter. Det vil føre for langt og imøtegå og korrigere alle, derfor tar jeg her kun tak i utsagn og vedtak med de alvorligste negative konsekvenser for hjorteforvaltningen på Hitra.

Hjortestammen på Hitra er for stor, totalavskytingen bør økes i varierende grad i planperioden 2018-2020


 

Gjertsen skriver:

"Som nyvalgt leder ble min første oppgave å lede sluttbehandlingen av arbeidet med forvaltningsplanen for perioden 2018-2020. (18. april 2018). Arbeidsutvalget hadde tre saker til behandling, hvor første Sak – sak 16 omhandlet et forslag om å trekke ut et punkt om en 20 % generell økning i avskytingen. Forslaget ble enstemmig vedtatt og uten kritiske bemerkninger fra noen av representantene. Demokratisk og alt vel så langt."

Dette er et eksempel på en uryddig og uansvarlig saksbehandling i Hitra Utmarksråd.

Ved første øyekast ser dette greit og tilforlatelig ut. Saken legges fram i Utmarksrådet som ‘et forslag om å trekke ut et punkt om en 20 % generell (min understrekning) økning i avskytingen’.

At saken er upresist formulert er i denne sammenheng en mindre innvending. Formuleringen i Forvaltningsplanen sier at ‘totalavskytingen bør økes, i varierende grad for valdene, med inntil 20% i planperioden 2018-2020. Dette bør også gjenspeiles i valdenes kvoter og avskytingsplaner.


 

Det ubetinget mest alvorlige her er at Arild Gjertsen og Utmarksrådet unnlater å nevne og rette seg etter den faglige godt dokumenter begrunnelsen for en 20 % økning i totalavskytningen:

Her følger en kort oversikt over noen av de viktigste grunnene til å redusere hjortebestanden på Hitra:

• Vårtellingene viser en kraftig økning over tid i gjennomsnittlig antall observerte dyr.

I 4-års perioden 2013 – 2017 var økningen på over 1000 dyr, fra 1627 dyr i 2013 til 2650 dyr i 2017.


• Kjevelengder og slaktevekter for ungdyr er gode indikatorer på tilstanden i en hjortebestand.

Oversikt over kjevelengder og slaktevekter for 1 år gammel hjort på Hitra viser en klar nedadgående trend i perioden 2005 til 2017. Dvs. dyrene har blitt mindre og lettere.


• Beiteskader.

Det er stedvis store beiteskader på innmark. Hjorten går også til angrep på rundballer, de må gjerdes inn for å unngå skader på vinterforsyningen. I de verste tilfellene forårsaker hjortens beiting på eng opptil 50-70 % avlingstap. I tillegg til avlingstapet reduseres også kvaliteten ved at det er det beste graset som beites bort.


• Bestandstetthet.

Bestandstetthet defineres som antall individer pr. arealenhet leveområde.

Hos hjorten er tilgang til næring av høy kvalitet over tid helt sentralt for god vekst, kroppsstørrelse og kondisjon. Med økende bestandstetthet og konkurranse vil en økende andel individer i bestanden få reduserte levekår med redusert vekst, kroppsstørrelse og reproduksjonsevne som dokumenterte konsekvenser.


• Hitra kommunes mål og tiltak for forvaltningen av hjort 2018-2020.

Ovennevnte punkter er bakgrunn og noe av begrunnelsen for Hitra kommunes mål og delmål for forvaltningen av hjort 2018-2020 slik det framkommer i kommunens forvaltningsplan for hjort: ‘Hjortestammen på Hitra totalt sett må reduseres gjennom økt jakttrykk/økte kvoter’.


 

Alle de viktige indikatorer går i retning av at hjortestammen på Hitra er for stor i forhold til beitegrunnlaget, og at forvaltningen i dag ikke er i samsvar med kommunens målsetning.

Utmarksrådet og arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget til Forvaltningsplanen gjorde en utmerket jobb. Planutkastet har en grundig og omfattende dokumentasjon av relevant kunnskap om hjorten på Hitra. Denne kunnskapen er ett godt og faktabasert grunnlaget for de foreslåtte mål og tiltak.

En forventer at styret i Hitra Utmarksråd har satt seg inn i, og forstått innholdet i utkastet til forvaltningsplan. De burde derfor være godt kjent med tilstanden i hjortestammen og grunnlaget for kommunens mål og tiltak.

Den nyvalgte lederen, Arild Gjertsen og resten av styret velger likevel i møte i Hitra Utmarksråd å overse all lett tilgjengelig kunnskap og de fattet, basert på ren ‘synsing’ ett enstemmig vedtak om å foreslå å fjerne punktet om en 20 % økning i totalavskytningen.

Viser i sakens anledning også til Rolf Langvatn sitt innlegg i Hitra-Frøya 19.03.2019 der sider av Arild Gjertsens tendensiøse framstilling blir korrigert og hvor Langvatn redegjør for sin rolle og grunnlaget for forslaget om 20 % økning i totalavskytningen.

Hitra kommunestyre vedtok i møte 31. mai 2018 og sette tilbake punktet om en 20 % økning i totalavskytningen.


 

Arild Gjertsen skriver i den forbindelse:

"Ole L. Aalmo skrev i et innlegg 24. november om det han kalte forskjellsbehandlingen i hjorteforvaltningen på Hitra. Her gjør han vesentlig nummer av at kommunestyret hadde vedtatt en plan med en økt avskyting på inntil 20 % i planperioden, men hopper elegant over bakgrunnen for vedtaket og hvordan det kom på plass.

At hjorteforvaltningen på Hitra skal styres tilfeldig innspill og etter private særinteresser, hvor til og med grunneierrett mangler, blir etter min mening helt feil."

Hvem som hopper mest elegant over bakgrunnen for forskjellige vedtak kan sikkert diskuteres. Arild Gjertsen unnser seg ikke for å beskylde undertegnede for å hoppe elegant over bakgrunnen for vedtaket. Det hadde nok vært fornuftig av han og hoppe over både bakgrunn og hvordan akkurat dette vedtaket kom på plass. Det ville forøvrig være av interesse og ønskelig at Hitra Utmarksråd legger fram det faglige grunnlaget for sitt vedtak.

Hitra Utmarksråd er et ‘rådgivende organ og en samarbeidspartner for kommunen’ …… ‘og gir innstilling til kommunale vedtak og beslutninger’. Det gir absolutt grunn til uro når ubegrunnet synsing, uten faglig grunnlag eller referanse til tilgjengelig kunnskap er ‘bakgrunn’ for råd til Hitra kommune vedrørende viktige vedtak om hjorteforvaltningen på Hitra.

Det gir også grunn til uro når Gjertsen, som formann i Hitra Utmarksråd hevder at det etter hans mening er helt feil at et flertallsvedtak i Hitra kommunestyre skal styre hjorteforvaltningen på Hitra.

Her må det opplyses at Hitra Utmarksråd kun ga innstilling om endring i forslaget til Forvaltningsplan. Selve endringen med å fjerne ’20 % økt avskytning’ ble akseptert og utført av administrasjonen i Hitra kommune før planen ble oversendt Hitra kommunestyre for godkjenning. Mine kommentarer til Utmarksrådets behandling av denne saken er følgelig også relevant for Hitra kommunes behandling.

Hitra Utmarksråd sin behandling av Øst-Hitra Utmarkslag sin bestandsplan for 2018-2020.

Gjertsen skriver om behandlingen av utmarkslagenes bestandsplaner i utmarksrådet:

"Øst-Hitra sin plan ble ikke tilrådd godkjent. I hovedsak skyldtes dette en utstrakt bruk av 50 % regelen gjennom hele planperioden samtidig som de reduserte sitt minsteareal fra 500 dekar til 350. Saken oversendes kommunen til godkjenning og vedtas"

Igjen kommer Gjertsen med usannheter. Det ikke samsvar mellom det Gjertsen skriver om begrunnelsen for tilrådningen, og hva som ble vedtatt.


Protokoll fra styremøte nr. 2/2018 i Hitra Utmarksråd viser hvilken tilrådning som ble vedtatt:

Sak 21/18 Bestandsplaner 2018-2020

Øst-Hitra Utmarkslag sin Bestandsplan for hjort

Tilrådning: Tilrådes ikke godkjent som følge av en for hard beskatning på en hjortestamme som allerede begynner å reduseres betraktelig.


Henvisningen til ‘en for hard beskatning’ var påstander uten grunnlag i fakta. I Øst-Hitra Utmarkslags Bestandsplanen 2018-2020 var det dokumenter gjennom vårtellinger at innenfor Øst-Hitra valdet var trenden en jevn og betydelig økning av hjortebestanden de siste 3 årene. Beskatningen i foregående år var i samsvar med godkjente fellingskvoter. Det var ingen tegn på en ‘for hard’ beskatning – tvert imot i 2017 godkjente Hitra kommune en ekstraordinær økning i avskytningen.

Arild Gjertsen kommer også med en påstand om at "de samme herrer (undertegnede og Torfinn Stub) foreslår utmeldelse av rådet".

Her serverer Arild Gjertsen en blank løgn! Jeg har ikke foreslått utmeldelse av rådet!


Mot slutten av sitt innlegg forsøker Gjertsen å harselere over at dersom rådmann, ordfører, fylkeskommune eller fylkesmann hadde lest alle ‘hans notater, vedlegg og saksinnlegg’ så ville de ha ‘forstått saken slik Aalmo ønsker’.

Jeg konstatere at hverken Gjertsen eller noen av de øvrige som har vært involvert i denne saken har påvist feil eller misforståelse i mine skriverier. Ikke en eneste av mine påpekninger av ukorrekt saksbehandling i forhold til forskrifter og rammeverk har blitt forsøkt korrigert eller tilbakevist.

For en fullstendig oversikt over denne saken henviser jeg til mitt leserinnlegg i Hitra-Frøya den 23.nobember 2018.

Gjertsens spørsmål om hvem som styrer hjorteforvaltningen på Hitra har dessverre blitt relevant – i det siste året har vi sett mange merkelige og overraskende trekk og avgjørelser både fra utmarksrådet og kommunen.

Hjorteviltforvaltning på Hitra burde ikke være vanskelig. Vi har de nødvendige styringsverktøy i form av forskrifter, kommunalt rammeverk og retningslinjer – men, de må forståes, respekteres og praktiseres.

Ansvaret for hjorteviltforvaltninger er delt mellom kommune og rettighetshavere, men kommunen har hovedansvaret for den offentlige forvaltningen av elg, hjort og rådyr.

Det er på høy tid at kommunen igjen tar dette lovpålagte ansvaret.



Hestvika, den 27. mars 2019

Ole L. Aalmo