Meninger

- Vi fortjener bedre!

Meninger

Prosjekt vind-industri har aldri vært drevet fram av ”folk flest” i Norge, og i hvert fall ikke på Frøya. Vi må snarest få fred til å leve livene våre på den måten som har vært grønn nok siden steinalderen i øyregionen. Identiteten vår ER naturen som den er.

Dagens tilspissede situasjon med vindkraftmotstanden er resultatet av få menneskers ideer og behov for å utbytte vanlige folks livsrom. Det var ikke dette vi drømte om å drive med, den gang alle grender – og kommunen – gikk sammen om å markedsføre Frøyas vakre natur. Vi valgte fuglene, kulturhistorien og vandrestiene. Så plutselig skjedde det en endring, og så kom varselet om enorme vindindustriområder over hele Frøya. Vi fikk sjokk! Det har vært en prøvelse å forholde seg til vindkraftprosjektet.

Dere i kraftselskapet og NVE må ikke tro vi går på ”grønt skifte”! Vi gjør nok her ute, jobber, er innovative, søker gode løsninger, bidrar med en masse, er gjestfrie! Når det ikke trengs noe grønt skifte på en plass, så la det nå være ekte grønt og i fred! Ligg unna eksperimentering med Frøyas natur og folks helse.

 

Leiketøy for finansakrobater

Vi er ikke noe leiketøy for finansakrobater! Og midt i sirkuset står vår egen politiske og administrative ledelse, og er TAUSE om strategiene de har vært med på å støtte, stemme fram i konsernledelsen i TrønderEnergi AS - som de har hatt styringen med gjennom eierskapets verv i bedriftsforsamling og styrearbeid. (Jfr. mitt tidligere leserinnlegg ”Habilitet og etikk i vindkraftsaken”)

Jeg kjenner at jeg er REDD for de enorme vindkonstruksjonene, alle må se for seg bilder og visualisere dette – inkludert invaderende, knusende anleggsarbeid uten sidestykke i Frøyas historie. En annen ting er hvordan prosjektet undergraver lokaldemokratiet, og korrumperer det! Men betyr ”traumatisk” noe nå for tiden?

Statlig maktmisbruk før og nå

Et historisk tilbakeblikk på maktmisbruk og tvang:

Mange godt voksne og eldre mennesker som var barn etter krigen har erfaringer med statlig maktmisbruk. Barn dengang opplevde nådeløs behandling på sykehus som liten. Operasjoner og somatisk behandling var nok så bra som mulig, men samtidig skjedde det psykiske overgrep fordi barn ble overlatt alene og fikk ikke ha besøk av sine foreldre. Det kunne være små barn helt ned i ett-årsalderen! Det var autoritetenes regler. Hverken barna eller foreldrenes behov ble forestått eller respektert, og psykisk vold ble utøvd mot dem av helsepersonell.

Vi er voksne nå, vi som lever. Vi har traumer i kroppen, og må leve med dem. Vi har skremmende erfaringer med å være små under de store. Lav i forhold til høy, svak i forhold til stor og sterk og ”hvitkledd” og metall og blink og skremmende lyd. Det var ikke lov å si imot; vi måtte tåle urett, hvis ikke kunne vi få ”dem ” imot oss. Trusler og ofte også isolasjon var straffen for vårt følelsesmessige opprør. Dette var grov vold!

Barn og sårbare mennesker følte skyld og skam hvis de ikke klarte å tåle psykisk og fysisk smerte. Gråten var forbudt. Gråt du, fikk du straff! Man kan jo tenke seg å straffe noen for å lide – av sykdom og operasjonssmerter og redsel. Man savnet trøst og beskyttelse, - forståelse. Ingen i helsevesenet eller i staten har noen gang sagt unnskyld til oss.

Vindmaskiner og Homo Sapiens` sanseapparat

Vi tåler dårlig mer tvang, og finner oss ikke i det! Vindkraftutbygging på feil plass, med rasering av natur, har mye overgrep og tvang ved seg. Alle ser dem – vindmaskinene, ørnedreperne. Alle MÅ FORHOLDE SEG SANSEMESSIG TIL DEM. Dette er eksperimentering vi ikke vil ha. En stor påkjenning å være vitne til for dem som må forbi dem ofte – og det MÅ vi på lille, smale Frøya. Ikke minst føler vi med dem som er de nærmeste naboene!

De følsomme og sårbare

Jo mer tvang og maktmisbruk prosjektet bruker, jo verre vil det være å bo i nærheten. Det blir som å se ”overgriperne” hele tiden. Vi fortjener bedre! Noen syns møllene er vakre, og som en park. Fint det. Men det er ikke dem dette er verst for, det er de følsomme og sårbare andre.

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Det er et langt stykke fra statlig mishandling etter krigen og til vindkraftutbygging, skulle du kanskje tro. Men varsel-lampene inni oss, traumene, har lært kroppene å reagere på fare, og reaksjonen er autimatisk, ikke viljestyrt. Monstervindmøller vekker sansene pga bevegelsen og lyden. De er ikke drapsmaskiner for mennesker, men de kommuniserer med sin form og størrelse: ”- Så liten og ubetydelig du er i forhold til meg som er så stor, og her svinger jeg og sveiper og bråker så du ikke lenger kan ha stillheten og naturen i fred – jeg okkuperer livsrommet ditt. Staten bryr seg ikke om deg. Staten er en pengemaskin for meg! Det er JEG som er størst og mektigst her.” Hilsen med store svisj og sveip fra overgriperen TrønderEnergi AS inkludert kommunepolitikere som ikke fatter, og som setter penger foran etiske regler.

Å være vitne til vold er også påføring av psykisk vold. En fugl er ikke ”bare en fugl”. Varslede fugledrap, og knusing av landskap som vi elsker er også psykisk vold. Å miste det betyr sorg. Dette må dere som er ansvarlige forstå. Det er ikke ”visuell forsøpling” som sådan som skremmer oss. Det er følelsene som settes i gang i oss, når vi skjønner at en gigantisk uro KOMMER til å skape stressreaksjoner – ustoppelig i 25 år. På Frøya er ikke topografien og bosettingsmønsteret egnet til dette.

Pattedyret Homo Sapiens

Alle pattedyr, også Homo Sapiens, er genetisk utrustet til å ta lærdom av fare: Stor, skarp, hard, kald, lynrask, ufølsom, mekanisk ustoppelig, metall…. Dette tenner kroppens varselsystem – også hos oss mennesker, - setter i gang ”giftige” langtids-stress-hormoner som tærer på organismen.

At det skulle være staten som igjen bedriver psykisk vold mot sitt eget folk hadde jeg ikke trodd at jeg skulle oppleve. Men nå har vindkraftmarerittet på Frøya pågått i 17 år, og det er FOR LENGE!

Ta hensyn til den svakeste part!

Er det slutt i Norge med å ta hensyn til den svakeste part? Har det blitt et poeng i seg selv å være stor og tøff og vise finansielle muskler? Makten og æren, æreskodeks? Hva med litt MOT? Jeg vil rope på Politiet: - Hjælp! Men så er det vindkraftmotstandernes bilparkering de sendes for å bøtlegge. Herregud, for en surrealistisk situasjon!


Lise Andrine Hauge