Meninger

Vindmøllene er et overgangsfenomen før nye energiformer tar over

Meninger

Nå skal frøyværingene atter stemme over vindmølleutbygging. Det som ble avgjort, er avgjort, sies det, men i demokratiets navn må en få lov til å avgi sitt syn engang til.

En viser til at det er viktig at også ungdommen av i dag får tilkjennegi sitt syn. Demokrati er flertallsstyre, men hva styrer en når det en stemmer over er avgjort tidligere. Sandpåstrøing? En inviterer folk til å delta i en skinnprosess. Utbyggingen er på ett vis i gang i og med veiomleggingen på Flatval som var en del av den opprinnelige avtalen med utbygger. De hadde behov for en trygg transportvei, vi hadde behov for en trygg vei.


Er møllene av betydning for Frøya? Ja og Nei. Nei fordi vi er så rike sies det. Vi har ikke behov for disse skjervene det innbringer i dag. Fordi det nå betyr mer enn penger hevdes det.

Frøya har gjennom en tidligere avstemning og en avtale forpliktet seg. Bryter vi avtalen må vi tilbakebetale det utbygger har tapt og betale med penger og med tapt renomme som avtale-/forretningspartner.


En ordfører gjestet NHO og snakket varmt om samarbeide mellom private aktører og det offentlige som en suksessfaktor for en tid tilbake. Det som nå skjer fortoner seg litt merkelig sett i lys av det som da ble sagt. Jeg vil anta at en ny utbygger, uansett bransje, vil tenke seg om flere ganger før vedkommende satser på samarbeide med en kommune som snur midt i en prosess. Detter ikke bra for vårt renomme.


Frøya har et ord på toppen av brevarkene: «Mangfold og styrke.» Har vi mangfold? Har vi styrke?

Vi befinner oss stående på en fot, oppdrett og vi spisser foten ytterligere ved utelukkende å satse på denne næringer og på den form for oppdrettsteknologi vi representere og ingenting annet. Vindmøllene er et lite bidrag til noe annet, og det gir en stabil om enn liten inntekt. Antatt cirka 4 arbeidsplasser ved driften. 2 arbeidere, 2 lærlinger. Inntektene genererer noen arbeidsplasser innen offentlig virksomhet. 3 til 4. Vi får ytterligere et par gjennom servise og tjenester tilknyttet anlegget.


Et vindkraftverk krever ledningsnett for uttransport av generert kraft. Kabelen er toveis og vil være med å sikre Frøya sikker strømforsyning. For befolkningen og for en eventuell næringsutbygging.


Vil møllene virke ødeleggende på miljø? Ja må en vel si, de blir et nytt landskapstrekk og de vil gnage på den estetiske sans hos en del innbyggere.

FLERE MENINGER FINNER DU HER


Trenger landet dem? Ja sier sentrale politikere, vi trenger hver kilowatt vi kan få av ren, fornybar kraft. Andre hevder at vindmøller kan bygges i havet. Tja, det er dyr og uprøvd teknologi ut over små pilotanlegg. Strømprisene bestemmer. De er i dag krøpet opp til et nivå der vi bytter vindkraft med kullkraft.

Vindkraft på land er billigst og sikrest. Overføring i sjø er dyrt, energikrevende og usikkert. Alternativet er vannkraft. Potensialet her er lite uten nye, store naturinngrep. Ta en tur over norske høyfjell på ettersommeren. Da ser en naturøding i sin fulle velde.


Om debatten. Nye ord er kommet inn: Kystlyngheia. Jeg utførte på åttitallet en kartlegging av bevaringsverdige naturområder i Frøya. Dette var en del av den fylkeskommunale planleggingen innenfor området. Da var jeg mye i marka og trakk fram det særegne naturmiljøet inne på øya. Alt ble tatt med, men ikke Frøyas indre. Ingen viste interesse for området på fylkeskommunalt eller lokalt nivå.

Monopolkapitalisme. Både vindkraftutbygging og vår lokalt hyllede oppdrettsnæring er konsesjonsbasert og stiller på lik linje. Formålet til begge er å tjene penger og oppdrettsnæringen leder hittil klart. Naturmangfold og ørnens framtid.

Vår verste fiende for naturmangfoldet på Frøya er minken. Vi har også blitt offer for rømt tamrev som har levd av fugleegg de somrene de har overlevd. Ingen av våre lokale naturforkjempere har tatt til orde for kampanjer mot disse.


For noen år tilbake hadde vi en ekstrem tørr frostvinter. Den raserte kystlyngheia i stor grad. Den var et resultat av klimaendringene ble det sagt. For mye kullkraft, for lite vind- og fornybar kraft. Hvem vet.

Nå tror vel de som leser dette at jeg er en ihuga vindmølleforkjemper. Så er ikke tilfelle. Vindmøllene er et overgangsfenomen før nye energiformer tar over.


Imidlertid har vi vedtatt å slippe dem til på Frøya. Dette må vi ta ad notam å gjøre det beste ut av det. Vi må ikke sake oss selv i kampen for å sake andre. Det er fullt lovlig å være mot vindmøller og det må likeledes være fullt mulig å være for. Hvor er for politikerne.


Det er trist å se at de som var de sterkeste og ivrigste ved forrige avstemning har stilt seg på motsatt side. Jeg tror ikke det har noe med overbevisning å gjøre, det ser mer ut som en taktisk vurdering. Jeg mener taktikken må være Frøyas framtid, ikke dagens popularitet.


Jeg husker femtiårene med storsilda. Da var vi over 7000 på Frøya. Fiskeindustrien var den gangs Salmar, snurpere, hjelpere og garnbåter den tids analog til oppdrettsanleggene. Den gang som nå var en sikker på de gode tidene ville fortsette. På to år var omtrent alt borte og vi tapte etter hvert 40 prosent av befolkningen. Når storsamfunnet får øynene opp for gullrushet på Frøya vil noe skje. Samfunnet skal vokse parallelt, det er ikke rom for lokale avvik. Spesielt ikke i positiv retning. Ikke noen nye kraftkommuner. Derfor stå ved vedtak og tenk langsiktig. Husk evig varer kun et dårlig rykte.


Trond M. Jakobsen