Meninger

Vindkraftutbyggingen er som «Keiserens nye klær»?

Meninger

Vindparkmotstanden på Frøya er blitt ettertrykkelig lagt merke til over det ganske land. Frøyaaksjonen har ført til en oppvåkning - også hos enkelte folkevalgte som ivrer til med løsninger som ikke nødvendigvis treffer kjernen i problemet.

Trønderenergi truer både med millionkrav og statlig inngripen. Euforiske forkjempere for det grønne skiftet vil ofre uberørt natur på klimaets alter. Andre skjuler sine meninger bak anonymitetens feighet.

Tannløs polemikk og vikarierende argumenter synes fremtredende når vi «uvitende» skal belæres om vindkraftens fortrinn. Halvkvedede viser om at: «vi må jo ha strøm» – «vi må ofre noe lokalt for å hjelpe globalt – «hubroen jakter under de oppsatte møllene» må ikke bli hovedpoengene i vindkraftpolitikken.

John-Arvid Volden 

 

Jeg er ikke imot grønn energi, men i disse tider jeg føler meg ikke trygg på at folkets tjenere viser riktig vei i klima- og energipolitikken. Samtlige partier på Stortinget har programfestet en satsing på vannkraft. Da er det et paradoks at skattebyrden (grunnrentesatsen) for vannkraft jevnlig økes samtidig som vindkraften subsidieres – et skattesystem som ikke er et økonomisk incitament for oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

Iht. ssb.no var norsk energiproduksjon i 2017 på 149 402 GWh, hvorav vannkraft representerte 95,8%, varmekraft 2,3% og vindkraft 1,9%. Samme år ble det eksportert 21 276 GWh og importert 6 112 GWh.

Hva ville det planlagte vindkraftverket på Frøya ville bety i det store bildet? Konsesjonsgitt ytelse er 60 MW installert effekt med forventet årlig produksjon på 201,8 GWh.

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Med et gjennomsnittlig forbruk pr. husstand på 25 000 kWh, vil dette kunne gi strøm til ca. 8 000 strømkunder. Gitt at alt dette eksporteres, ville det ha utgjort 0,95 % av den totale energieksporten i 2017, og kun dekket behovet til 0,5 % av Münchens innbyggere fordelt på et område mindre enn to kvadratkilometer.

Er det virkelig verdt å ødelegge Frøya for fremtidige generasjoner for denne usle andelen når det finnes bedre alternativer?

HydroCen (Forskningssenter for Miljøvennlig Energi) dokumenterer at det er mulig å øke den årlige vannkraftproduksjonen med 22 000 til 30 000 GWh gjennom opprustning av eksisterende vannkraftverk samtidig som NVE i nasjonal ramme for vindkraft har lagt til grunn et mulighetsrom for vindkraftproduksjon på 15 000 til 30 000 GWh pr. år – som i praksis betyr 15 000 GWh på grunn av begrensninger i den norske nettkapasiteten.

Hadde flere av våre politikere realitetsorientert seg, kunne de både elevert sin argumentasjon til et redelig og folkelig nivå, og ikke minst etablert et fornuftig beslutningsgrunnlag.

Det er fullt forståelig at det brygger opp til et kraftig opprør mot vindkraftutbygging som i forsvinnende liten grad – om enn – bør være det norske bidraget til det grønne skiftet.


John-Arvid Volden

Utflyttet frøyværing