- Er virkelig det folkelige engasjementet blant alle frøyværingene som aksjonerte ved Skarsvågen, et uttrykk for et slikt revolusjonært tankegods?

Meninger

Vindmøllemotstand - et uttrykk for ønske om revolusjon i Norge?

Først vil jeg få si at jeg ved avstemmingen ift. konsesjon for Hitra1-utbyggingen stemte imot konsesjon i Hitra kommunestyre. Dette nettopp ut ifra naturhensyn! Slik sett har jeg både sans for og sympati for grunnbudskapet i Vindmølle-motstanden på Frøya. Imidlertid stemte jeg på denne måten tidlig i prosessen da konsesjonen var oppe til behandling og det gjorde de vel også på Frøya. Da stemte de, etter å ha gjennomført en demokratisk rådgivende folkeavstemming, JA? Jeg ser selvsagt at det kan være momenter ved utbyggingen som har endret seg fra den gangen, men det reises likevel en del relevante problemstillinger i det anonyme innlegget på Hitra-Frøya, «Denne saken er en skam for Frøya», om enn under en noe spissformulert overskrift. Det fortjener et saklig svar?


 

Imidlertid; Når jeg leser blant annet Hans Anton Grønskag sin noe lettvinte omgang med dette meningsinnlegget formelig "fryser jeg nedover ryggen". Sitat: "Men tenk deg nå om denne saken dreier seg om noe mer enn vindkraft. At den for eksempel dreier seg om maktforholdene i den statlige forvaltninga, og at det må slike aksjoner til for å utfordre nettopp disse - for eksempel for at lokaldemokratiet skal ha mulighet til å hevde sin rett overfor et forvaltningsorgan som NVE? Kanskje historiens dom blir at lille Frøya faktisk er i stand til det? Kanskje vil det avdekkes at NVE, statens direktorat, ikke er en nøytral part, og at de har strukket strikken vel langt for å tekkes kraftselskapene?

"Anonym" regner NVE som en konstant, uforanderlig størrelse! Det er farlig for demokratiet når deler av forvaltninga stivner, og hvem er de eneste som kan vitalisere dem. Jo, folket og den kommunen som våger å gjøre det. Debatten er alt i gang, og jeg er redd du kan ta feil lenge før du aner." (Sitat slutt).


 

Dette er en for lettvint måte å omgå relevante (om enn noe spissformulerte) problemstillinger?

Nå ser jeg at Hans Anton Grønskag igjen er ute og mener noe på vegne av «Nei til vindkraftverk på Frøya» gjennom innlegget, «Vindkraft-lobbyen skal ikke definere norsk politikk».

Jeg kunne faktisk gjerne ha tenkt meg å uttrykt støtte til flere av de aksjonene mot vindkraft-utbygging som foregår over det ganske land i disse dager. Dette fordi jeg i bunn og grunn er enig i at naturen ikke egner seg for vindmølleutbygging på alle de stedene hvor det foreligger planer.

Imidlertid gjør retorikken og de språklige virkemidlene som brukes det umulig for meg å utrykke en slik støtte eller å delta i slike aksjoner. Jeg aner at det brukes en form for gammelkommunistisk revolusjonær retorikk, og ord som f.eks. kapitalkreftene, klimaprofitørene, elitesamfunnet osv. brukes som populistiske «knapper», og da nærmest på vegne av alle de som støtter opp om aksjonene på f.eks. Frøya og andre steder. Jeg ser det er ett parti i oppsving på gallupene for tiden som utnytter nettopp slike saker og folkelig engasjement til inntekt for sin revolusjonære agenda under et "uskyldig dekke" av å være «frihetens og demokratiets voktere. Vi som har levd en stund (og også har skummet gjennom prinsipprogrammet deres) vet at historien ikke akkurat er «smell-vakker» på dette politiske tankegodsets side med hensyn til nettopp «frihet og demokrati» i praksis.

Vi har nå et meget viktig spørsmål å stille oss, tenker jeg: Er virkelig det folkelige engasjementet blant alle Frøyværingene som aksjonerte ved Skarsvågen, et uttrykk for et slikt revolusjonært tankegods? Jeg for min del håper (og tror) da inderlig ikke det! Jeg tror at det folkelige engasjementet ganske enkelt er et utrykk for motstand mot et vindkraftverk, og ikke et ønske om revolusjon i Norge. La da ikke dette folkelige engasjementet bli utnyttet til inntekt for noe annet enn det det er!

Dag Willmann