Mening

- Jeg oppfordrer våre politikere til å stoppe opp litt før de bruker en million

Meninger

Sitkagrana kommer fra British Columbia på vestkysten av Canada, nærmere bestemt fra Sitka.

Treet ble innført til Norge for cirka 150 år siden. Noe tidligere ble den innført til Irland, Skottland og Danmark. I Canada kan den bli inntil 80 meter høy og over 800 år gammel, i Europa inntil 50 meter høy. På grunn av treverkets lange fiber egner den seg ypperlig til papir og konstruksjonsvirke. Den tåler salt og liker regn. Sitkagrana trives og vokser hurtigere enn noe annet treslag langs norskekysten helt opp til Hammerfest. Treet trives ikke i innlandet.


 

Her på Frøya ser vi bevis på at sitkagrana trives i det nevnte kystlandskapet, nærmere en million av dette nå ”forhatte” treet er altså blitt plantet her, og gitt oss et rikere og mer variert landskap. Resultatet av det skogreisningsprosjektet som foregikk etter siste verdenskrig og som engasjerte bl.a skoleelver i kystområdene, ble vel akkurat det som var ønskelig? Men nå er engasjementet et annet, nå skal det brukes store summer på å bekjempe det som Frøyas innbyggere på 50- 60- og 70 tallet brukt tid og energi på for å gjøre Frøya til en vakrere og mer frodig øy.


 

Formannskapet har vedtatt å bruke en million kroner på å bekjempe sitkagrana, penger som er blitt bevilget gjennom havbruksfondet, og våre politikere kunne ikke finne noe mer fornuftig å bruke pengene på, enn å rasere vår flora. Man skulle tro det var mange kommunale oppgaver som skulle hatt prioritet foran det å bekjempe sitkagrana. I min barndom og oppvekst på Frøya, var Frøya en naken øy med hovedsakelig bergknauser og lyngheier. Det var kun noen få steder vi hadde det vi kunne kalle for skog, Flatvalskogen, Slettaskogen og Lundskogen (plantefeltet) på Titran, som var populære utfartssteder for bl.a. skoleturer. De fleste så det som en berikelse for vår nakne øy med mer vegetasjon, og som i mine øyne er et vakrere skue enn nakne bergknauser. Jeg håper kommunestyret kommer til en mer fornuftig bruk av havbrukspengene, og som kommer innbyggerne til gode.


I forbindelse med at det har blitt mer vegetasjon på Frøya, har også hjorten funnet seg til rette her. Hjorten kom til Frøya for cirka 25 -30 år siden og stammen har vokst ganske betraktelig i disse årene. Mange er heller ikke så glade for denne tilveksten, men det er en naturlig konsekvens av vår aktivitet og som vi må akseptere, vi kan ikke utrydde og kvitte oss med alt vi ikke liker. Vi må heller se det positive i endringene som skjer og utnytte de mulighetene de gir oss, for eksempel setter mange pris på å kunne drive hjortejakt på Frøya i stedet for å måtte dra til Hitra eller innlandet.


 

I Danmark, Irland og Skottland er sitkagrana mye plantet og regnes som en stor ressurs.

Hva gjør oss så spesiell, at vi ikke kan se nytteverdien av noe vi er i ferd med å bekjempe? Jeg oppfordrer våre politikere å stoppe opp litt før de bruker en million på å bekjempe noe som kan være en resurs for vår kommune, i stedet for at sitkagrana blir en ugiftspost, kan den kanskje bli en inntektskilde?


Arild Margido Johansen