Meninger

Sosialismen og det grønne skiftet

Meninger

Er sosialisme skumlere enn sosialdemokrati og kapitalisme, og er det nifst å si ”revolusjon” eller ”klimaprøfitører”? Ja, det vil jeg si. Særlig når en ikke er vant med å bruke slike politiske begreper. Her kommer en betraktning fra Hitras grønne enger, om politiske farger og former.

I Norge er vi frihetens voktere alle sammen, tenker jeg, hver på sin måte i rødt, hvitt og blått – i det mai-grønne med gult sollys åndelig spredt over kysten, inn i skogene, opp li og over fjell. Dette er en umistelig verdi. Det er forfriskende og befriende at lokalavisene lar ytringer slippe til, debatter blomstre og kritiske stemmer – som min egen – få komme til orde. Det er nytt å kjenne på friheten til å være politisk, til å snakke om og kjempe for saker en brenner for.

Vindkraftsaken gjør mange helt opprørt, og den stjeler energi og ressurser. Men skulle vi tie stille, og la prosessene gå sin gang av frykt for å bli kritisert, utestengt fra ”det gode selskap”, møte represalier fra kommunen i saker vi trenger hjelp til, eller fra familie og venner som bruker andre ord, har andre oppfatninger?

Partiet Rødt er i framgang, og jeg har sluttet meg til det. Nå har det vært åpne landsmøtedebatter direktesendt på Youtube! For en mulighet denne teknologien gir, for å lære om ulike partikulturer, tradisjoner, skillelinjer og engasjerende kampsaker. Ordenes viktighet.

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Hos Rødt er ordet kommunisme viktig å snakke om, og begrepets innhold. Betydningen avhenger av folks referanseramme. Noen frykter det pga assosiasjoner til autoritære staters grusomme behandling av mennesker. Noen elsker det, for minner fra oppvekst i en politisk familie – en stolthet knyttet til den modige kampen for rettigheter til arbeidere, fattige og undertrykte. I Kunnskapsforlagets ordbok står det om kommunisme: ”Av communis- felles. Samfunnsform basert på felles eie av produksjonsmidlene samt statlig forvaltning og fordeling av varer og tjenester; politisk retning som arbeider for (gjennom revolusjon)å opprette en slik samfunnsform.”

Jeg tenker at en revolusjonen har vært på gang lenge, med å frata vanlige mennesker i Norge demokratisk kontroll over mange produksjonsmidler pga privatisering av tidligere statlige og kommunale virksomheter, over naturområder, over fiskeressurser, lovområder, fylkesgrenser etc. Det er kanskje naturlig at det melder seg behov for en ”mot-revolusjon”. ”Revolusjon –voldsom og plutselig forandring”, brukes bl a om den industrielle revolusjon. Den var ikke så enormt plutselig, men voldsom endring ble det.

Nå har markedskreftene – kapitalkreftene, kapitalistene, som akkumulerer penger – hatt ganske frie tøyler (og fått en stor del av statlige midler til utvikling og innovasjon) i flere ti-år. De har blitt heiet fram! Ser vi på en måte et av de revolusjonære resultater? En norsk kommune, Frøya, med helt vanlige innbyggere bestemmer ikke over sine egne arealer lenger og politiske beslutninger blir til syvende og sist styrt av sterke kapitalkrefter i et marked utenfor vårt eget land!

Teknologibedrifter i energibransjen er kreative og har lovfestede inntekter som VI betaler. Med de nettverk og finansmiljøer som er knyttet opp til dem, tar de styringen over vanlige menneskers liv og ødelegger vår nærnatur.

Det skal bli et spennende kommunevalg til høsten, med de forskjellige partiers ”revolusjonære” agenda. Vi er og blir politiske mennesker alle sammen, for vi mener noe om fordeling av makt og ressurser. Noen sier det høyt, andre mener i stillhet. Gjennom folkeaksjoner opplever mange et fellesskap som øker den politiske interessen blant folk flest.

Dette er vel et demokratisk pluss idet det også øker engasjementet for politiske partier, nye og gamle? I en verden preget av trusler, krig og fattigdom, sult, nød, utnyttelse og undertrykking av mennesker er det ikke rart vi mener det haster med samarbeid på lag med naturen mer enn økonomisk vekst gjennom maktkonsentrasjoner.

For Rødt Hitra/Frøya,

Lise Andrine Hauge