Meninger

- Frøyapolitikerne har lagt Frøyas skjebne i vindkraftindustriens hender!

Meninger

Et enstemmig formannskap har resignert. De finner ingen utveier til å hindre utbygging av vindindustri, med 180 meter høye vindturbiner!

Noen gjør det kanskje med en emmen bismak, men for en del bør ikke avgjørelse komme som en overraskelse. Noen har styrt mot nettopp dette. Kommuneledelsen har hatt anledninger til å stoppe utbygginga før det ble for seint, men de har hatt "vondt i viljen sin" - for å sitere en motstander.


 

Alle kjenner historien, og spesielt den historien som er skrevet av politikerne de siste 9 månedene. Denne historien vil bli skrevet, og fortalt, og ting skal diskuteres langt etter våre dager.

For oss motstandere er det sorg, sinne, og følelsen av å ha slitt så mye og så lenge mot stat, kommune, forvaltning og kraftbransjen - for så å få alle håp kvalt etter kampen.

Ennå lever gnister av håp om at rettferdighetens arm skal gripe inn, for kampen har også gitt oss mange hjelpere over hele landet.

Samme dag vedtar Trøndelag fylkesting at nok er nok! Det blir ingen flere nye vindkraftkonsesjoner i vårt fylke. Vi vet at vår kamp er en del av den beslutningen. Det er skrevet historie! Vindkraftbransjen har spilt sine kort dårlig mot aksjonistene på Frøya og andre steder. Nok er nok!

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Vår motstand skal fortsette fra en ny leir, fra tastatur og mobil. Vi skal samle allianser, få politikerne til å forstå at de har ledet landet inn i en blindvei i klimapolitikkens navn. Bløffen er avslørt, og flere og flere vil forstå at virkelige miljøvernere vil ta vare på både klima og natur - og at alt annet er umulig dersom våre barn skal vokse opp i trygghet.

Vi har hatt en statlig politikk som har flottet seg med en klisjefylt klimapolitikk, av en eneste grunn - her er det penger å tjene! Trønder-Energi viser til sitt "samfunnsoppdrag", og mener å ha sitt på det tørre!

Haken ved det hele er at det i enkelte politiske miljø bare finnes ett svar på alle vanskelige spørsmål - teknologiske løsninger, og økonomiske modeller!


 

Haken ved det hele er at de humanistisk kunnskaper er lagt døde av de samme politiske miljø.

Ingen spør hvordan mennesket kan omstille seg til mindre forbruk, hvordan samfunnet kan forlate turbokapitalismens rovdrift på humankapital, naturrikdommer; og hvordan denne utviklinga fører til mer ulikhet, flere sjanser til å leve meningsløse liv.

I dag vil jeg takke alle som har vært med oss så langt!

Vi har mer i vente. Turbopolitikken har provosert fram noe godt, og det gode har en tendens til å vokse. Det skal vi sørge for!


Hans Anton Grønskag