Meninger

”Elefanten” i det norske rommet

Meninger

Måten vindkraftutbygging skjer på er en elefant i det norske rommet. Noe stort som er der, men som er så vanskelig å snakke om at temaet unnvikes. Skyld og skam er ofte årsaken, for vi er opplært til ikke å snakke om, til å være lojale. Ellers venter kanskje straffen, - gjengjeldelsen. På Frøya ble vi i 2000 / 2001 utsatt for det jeg vil kalle voldelig arealplanlegging (se illustrasjonen).

 

De store lysebrune, skraverte områdene på illustrasjonen over ble av flertallet i kommunestyret vedtatt ”båndlagt” av hensyn til ”eventuell vindkraftutbygging”. Båndleggingen ble gjentatt i årevis. Det røde er veien rundt, og der bor det folk stort sett overalt. De har ingen plass å unngå vindturbiner, ingen plass å gå for å beskytte seg mot flertallets arealplanlegging.


Min elefant er denne: Den 8. mai, på frigjøringsdagen, anmeldte jeg et kraftselskap til politiet ved Økokrim for brudd på Straffelovens kapittel 26, om bedrageri, utroskap og korrupsjon. Jeg mener hovedsakelig at ting har skjedd i feil rekkefølge, mye på grunn av makt, ære, og løfter om pengesummer.


Anmeldelsen har dokumentasjon fra 2001 og fram til i dag, og er stilet til Økokrim. Etterforsker er oppnevnt. Jeg har tillit til at den norske stat bryr seg om forholdene som folk, også motstandere av vindkraftutbygging på Frøya, har levd under siden nesten hele Frøya ble ”båndlagt” til eventuell vindkraftproduksjon i mars 2001. Prosessen som har pågått i kommuneledelsen, mellom kommunen, NVE og kraftselskap, og fra kraftselskapers side, bør bli gransket. Det var en lettelse å ha levert anmeldelse med en fyldig dokumentasjon. Da er ballen hos ordensmaktens spesialenhet.


Jeg har levert anmeldelse fordi:


Vindkraftutbygging berører identitet, - dype følelser for natur og for selve livet, rettferdighet for alle. En opplevd overskyggende trussel, samt redselen for vold og ødeleggelse følger vindturbiner. Skremslene er både en individuell og en kollektiv helse-, miljø og sikkerhets-faktor! Vindkraftutbygging er forbundet med masse penger – og derav rå, demonstrativ maktutøvelse. Følgen er at det er skummelt, et gedigent tabu, å snakke om korrupsjon i lille Norge. Habilitetsforhold kan det snakkes om, - selv om det også er vanskelig, særlig i små kommuner. Poenget med habilitetsreglene i forvaltningsloven er å sikre borgerne trygg og grundig saksbehandling, og likebehandling. Den skal bidra til at vi beholder tillit til forvaltningen, til rettssikkerheten.


Påvirkningshandel, korrupsjon, bedrageri, grovt bedrageri, svindel, utroskap og grov utroskap derimot – det er som ”å banne i kirken”. Norge er et GODT land å leve i. Vi er en FREDSNASJON. Vi bryter ikke menneskerettigheter og bedriver ikke vold, og det er lite av korrupsjon i vårt land. Og vi banner ikke i kirken. Selv ser jeg på meg selv som et religiøst menneske. Denne artikkelen anser jeg ikke for å være banning, men uttrykk for bekymring. Uttrykk for ønske om at flest mulig skal bruke de lover vi har; også Straffeloven. Det er en grunn til at vi har den. Den skal gi oss beskyttelse! Det kommer til et punkt da ting bør undersøkes av dem som kan loven og etterforskning.


NVE vil ha økt lokal forankring når vindkraftanlegg bygges. (Ref. Vassdrags- og energidirektør Ketil Lund, 03.06.2019.) Tanken er god. Virkeligheten er derimot at det i 20 år har pågått prosessser som bør ettergås først. Etter prosessen på Frøya tenker jeg: En bred folkeavstemning må være en obligatorisk oppstartprosess før kommuner tilbyr arealer og forhandler om penger med kraftselskap (-er). Alle voksne, og ungdom, i kommuner må få være med å bestemme om, hvor i så fall, og når vindturbiner kan rigges. Selv om dette skulle føre til NEI til vindkraftutbygging er det den eneste rettferdige veien å gå.

Vindkraftanlegg påvirker miljøet, og livet i lokalsamfunnet. Det skal være folkestyre i Norge, og ikke som nå, en utbredt korrupsjonsaktig kultur der kraftselskaper driver det vanlige folk oppfatter som påvirkningshandel i den aller tidligste fase: Forhandler i hemmelighet med kommuneledelsen på den ene side, og grunneiere på den annen side – gjerne parallellt. Løfte om store penger skaper bindinger og det vanlige folk vil betrakte som kjøp av de politiske vedtak som trengs.

Straffeloven beskriver i § 276c: ”For påvirkningshandel straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag. Straffen er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.”

En dypvannskai, utretting av en veisving, en gang- og sykkelvei, ei turhytte, en turvei, penger til dekning av en kommunes saksbehandling - er ikke avbøtende tiltak for et liv i nærheten av anleggsarbeid og roterende, støyende vindturbiner, massive fugledrap, i 25 år. Dette er ikke kompensasjon for det livet vi ønsket å ha på ei lita øy eller i ei lita bygd. Jeg mener dette er usaklig, og utilbørlige fordeler som kraftselskapet trenger, og som folket kan ”kjøpes” med.


De fleste kraftselskap i Norge er eid av kommuner, eller kommuner er medeiere. Vi aner at det rundt omkring sitter ordførere, rådmenn og administrative ledere som styremedlemmer, medlemmer i bedriftsforsamlinger, og deltar i uformelle eiermøter – og bryter habilitetsregler hvis de også representerer kommunen på generalforsamlinger. Det kan skje uforvarende, eller det kan være bevisst lett å utnytte vanlige folks villfarelser: ”- Vi må jo stole på lederne! De vet best.” Men de vet ikke alltid best, og kraftselskapene opererer med milliardbudsjetter. Tresifrede millionbeløp fordeles og går rett til eierkommunene. Bare det er grunn til ikke å ”si noe”.

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Heleide offentlige kraftselskaper skulle – på lik linje med renovasjonsselskaper, få lov til bare å drive til selvkost. Innsyn og eierstyring må bli ekte, og mulig å kontrollere! Selv erfarne jurister sliter med å forstå lovanvendelser knyttet til vindkraftsaken på Frøya, som et eksempel. Stortinget bør gå inn i alle demokrati-aspekter ved disse sakene og granske hva som har skjedd og hva som skjer! Det er ikke en sak for et direktorat alene, som NVE, eller et par departementer som OED og KMD. Vindkraftutbygging må stanses, for den handler om nasjonal helse, miljø og sikkerhet.


Staten bør være


vel vitende om utstrakt lobbyvirksomhet

vel vitende om korrupsjonslignende forhold i kommuner

vel vitende om store planlagte naturødeleggelser

vel vitende om brudd på habilitetsregler

vel vitende om undergraving av tillit til forvaltningen

vel vitende om faren for menneskers helbred

vel vitende om fare for fugler og insekters liv, og ødeleggelse av biologisk mangfold

vel vitende om villedende fusjoner og fisjoner med aksjeselskaper / stråselskaper

vel vitende om villedende opplysninger om energikrise

vel vitende om påvirkningshandel i kommuner

vel vitende om utroskap i kommuner


- nok til å ta affære!


Myndighetene burde snarest stanse kontroversielle påbegynte og planlagte vindkraftutbygginger. Prosessene truer grunnleggende verdier i det norske demokrati, og bør granskes. Bedrifter som beviselig urettmessig blir skadelidende må kunne søke erstatning, og pengene bør kunne utbetales fra SPU (Oljefondet). Behandling av slike søknader bør skje av en uhildet kommisjon, uavhengig av konsesjonsmyndigheten NVE, OED (Ole- og energidepartementet)og KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet).


Lise Andrine Hauge