Meninger

- Jeg begynner å kjenne på et ansvar jeg er usikker på om er lurt at er en del av et dugnadsarbeid

Meninger

Rent vann til folket bør og skal være en kommunal oppgave!

Næringsliv, innbygger eller hyttebygger, ingen vil bygge eller satse på områder uten rent vann. Rent vann gir grunnlag for vekst og utvikling, noe jeg har forstått at Hitra kommune vil ha!

Hjemme hos meg på Tranvikan har det betydd være eller ikke være, fordi her hos meg fantes ingen gode alternativer som ga grunnlag for videre satsing , ingen vil drikke vann fra en gammel brønn med brunt myrvann lenger, det tilhører historien. Siden kommunestyret sa «ja til vann på Tranvikan» for to år siden har seks nye famililer valgt å satse på Tranvikan, her i hytteområdet i Sørstua. Alle prosjektene har så langt brukt av lokalt næringsliv og kjøpt i lokale butikker det meste av det de behøver til sine hytter. Er ikke det flott? Men de har også fortalt meg at uten rent vann hadde de aldri villet bygge å bo her.

Kommunestyret sa ja til vann på Tranvikan, i det «jaet» ligger det mye «men» – jeg vil beskrive hvorfor. Kommunens del av prosjektet stopper i fjæra på Tranvikan. Her er vår nye «brønn». Her stopper Hitra kommunes ansvar, her tar kommunen sin siste vannprøve før vannet leveres ut til pr tiden 60 medlemmer i Tranvik vannlag!

Kommunen har investert knappe 4 millioner i en vannledning som leverer vann til innbyggere og hytter som ligger knappe 2 km unna kommunesenteret, og kommunalt vann og fordelingsnett. Vi snakker år 2019, og uten aktiv innsats fra lokale innbyggere er jeg vel sikker på at vi fremdeles hadde vært uten rent vann. Hitra kommune kan ikke lenger skylde på store avstander og grisgrendt bebyggelse, de må ta ansvar og få på plass en plan for å levere vann til både næringsliv og innbyggere, her er alle like viktige.

Om vi ser litt på Hitra med en «vanlig innbyggers øyne» med litt ekstra kompetanse i ryggsekken etter å ha bygd ut 15 km med vannledningsnett siste året vil jeg utfordre kommunen på; ta ansvar – ta over de lokale vannlagene rundt omkring på øya. Lag en strategi for å rehabilitere og videreutvikle det ledningsnettet og de renseanleggene som faktisk finnes rundt omkring. Her finnes mange gode løsninger og flere gode vannkilder som har fungert i mange år. Ser vi stort på det så mangler det kun vannledingsnett fra Olsvika på Innhitra til Kvenværet, det er ca. 4 mil! Til sammenligning la Frøya kommune 4 mil med vannledning fra Mausund å helt ut til Sauøya for mange år siden, og jeg tror det er minst like mange innbyggere på strekningen på Innhitra. Fra Kvenværet er det kort avstand via Grefsnesvågen og over Helgebostadøya, til Hestnes. Ikke mange meter med vannledning som skal til for å levere vann til innbyggere på denne strekningen heller! På Strøm og Asmundvåg er det lokalt vannledningsnett og Hopsjø – Småg er i startgropa for bygging, ja med denne strategien ser jeg ikke at det mangler mange metrene før Hitra leverer rent vann til alle, innbyggere og næringsliv!

Tilbake til Tranvikan, hvor noen av oss vår så heldige «å få» vann til jul mens alle «har fått» innen utgangen av august i år. «Å få» vann for oss betyr at vi som bor i bygda har lånt mellom 12 og 13 millioner kroner, til dette har vi tilført 3 millioner kroner i egenkapital. Siden september i fjor har vi bygd ut snart 15 km med vannledningsnett på dugnad, og prosjektet gjennomføres så langt som planlagt både når det gjelder framdrift og økonomi. I 2019 har deler av ledningsnettet vært i drift og vi har etablert en vaktordning med driftsansvar for ledningsnettet, som også driftes på dugnad. På Tranvikan, som ellers rundt på Hitra, har vi litt forskjellig bakgrunn og kompetanse, vi gjør så godt vi kan, men ingen av oss innehar god kompetanse på bygging og drifting av vann til folket. Hva om noen blir syke av vannet vi leverer? Er styret i Tranvik vannlag ansvarlig leverandør og må ta straffen? Er det riktig?

Hitra kommune har godt skolerte medarbeidere som jobber med dette hver dag, som er ansvarlig for levering av godt vann til kommunens fordelingsnett og innbyggere. Hvorfor skal ikke vi være en del av det?

Hvorfor skal vi som bor her bli belastet med ansvar og bekymring for «godt og tilstrekkelig med vann», bekymringer som deler av kommunens innbyggere ikke har en anelse om, ei heller behøver betale for!

Tilbake til Tranvikan, vi skriver 1. juli på kalenderen, for meg også en helt vanlig dag hvor jeg er på vei på jobb, jeg får en telefon.. Det lekker 14m3 med vann i timen! Kommunen ser på sin overvåkning(vann som går gjennom måler i kum på Tranvikan) at det fosser vann ut på Tranvikan.. Ett hus eller en hytte bruker mellom 75 og 150 m3 vann pr år, noe som viser at dette er en virkelig stor lekkasje!

Hva gjør jeg så? Jeg kjenner på stress og alvor, hvor har vi feil, hva har vi gjort galt? Jeg ringer entreprenør, som heldigvis fortsatt jobber på anlegget, som slipper sine oppgaver og begynner å lete.. Feilen kartlegges forholdsvis fort, men uten spesiell kompetanse ville vi lett lenge. For å si det sånn, vi så ingen steder hvor det stod en vannsøyle til himmels! Over 300 m3 med vann av Hitra kommunes knappe vannlagre forsvant dette døgnet, fordi lekkasjen hadde pågått i nesten ett døgn uten at noen så det.. Og ja, jeg ble for sen på jobb.

I vannlaget vårt har vi etablert en vaktordning, flere i vårt styre står på telefonliste slik at våre medlemmer kan ringe om noe hender. Vi er i beredskap 24 -12! En oppgave som kommunens ansatte gjør for kommunens fordelingsnett, som de selvfølgelig lønnes for. Hos oss er dette en dugnad. Vi har etablert avtale med rørlegger og entreprenør og vi har telefonummer til kommunens vaktordning. Vi jobber på dugnad, men rørlegger og entreprenør koster, og vannlekkasjer koster i antall m3 som kommunen fakturerer, kostnader som må legges inn i vårt driftsbudsjett.

Det er fredag ettermiddag og endelig helg. Min telefon ringer og jeg har en bekymret dame på tråden. «Vannet mitt er blitt grått Sigrid.. hvorfor?» «Og jeg som skal ha gjester snart...» Tusen tanker farer gjennom mitt hode, hva kan være årsak? Har vi lekkasje igjen? Har noe lekket inn i ledningsnettet vårt? Får alle grått vann nå? Jeg går umiddelbart inn og tapper hos meg, her ser alt normalt ut, noe jeg formidler til hun som er på tråden. Jeg lover henne rent vann fra min krane og at jeg kommer straks med dette. Jeg tapper vann og ringer igjen til entreprenør, som også denne kvelden heldigvis jobber på anlegget.. Jeg får beskjed om at ingen ting av deres aktivitet skal påvirke levering til denne abonnenten..men at de skal se på det. Jeg leverer henne vann fra min krane, jeg lukter og smaker på hennes vann, som er litt grått ja.. Men finner ingen forklaring i nuet. Entreprenør lover tilbakemelding til meg og i mens kokes det kaffe med «mitt vann».

Jeg begynner å kjenne på et ansvar jeg er usikker på om er lurt at er en del av et dugnadsarbeid. Vi leverer vann folkens!! Et næringsmiddel som er essensielt for menneskekroppen, noe vi må ha, å noe som kan gi alvorlige komplikasjoner om det ikke har den kvalilteten det skal ha. Hos medlemmet vårt har det nå stabilisert seg igjen med blankt vann og forklaringen er mest sannsynlig luft.

Til slutt i denne historien fra Tranvikan hører også med at vi har nå meldt fra om vårt ansvar som privat vannleverandør til Mattilsynet, noe vi har fått beskjed om at vi må gjøre. Vi har fått svar som innholder formelle krav i henhold til Drikkevannforskriften, flere paragrafer med henvisning til prøvetakingsplan, minstekrav til drikkevannsprøver, og krav om registrering som vannleverandør hos Mattilsynet. Alt dette i tillegg til en egen internkontroll ordning må vi ha på plass snarest! Det skal sies at representanten fra Mattilsynet avslutter sitt brev med «Ettersom dere får levert drikkevann fra Fillan vannverk anbefaler vi dere om å snakke med Hitra kommune om hvilke rutiner de har overfor dere som distribusjonsanlegg.Her vil det være naturlig med samarbeid, ikke minst med hensyn til krav for prøvetaking».

Jeg vil utfordre kommunen litt mer enn dette, vi har nå bygd anlegget etter krav fra kommunen og VA normen, nå kan komunen ta ansvar for levering av rent vann. La oss alle få like muligheter og de samme

godene. Hvorfor skal det gjøres forskjell med utgangspunkt i hvor du hører til på denne øya? Rent vann til alle, likhet for alle! Vi lever tross alt i 2019!

Sigrid Hanssen, Tranvikan