Meninger

- Ja til vindkraftskatt, men nei til tendensiøse påstander

Meninger

I Hitra-Frøya den 24. juli argumenterer Hogne Hongset for økt skatt på vindkraft. Det kan være fornuftig. Eventuell lønnsom vindkraft bør komme lokalsamfunn til gode. En aktør som Norsk Vind Energi har selv tatt til orde for en slik endring. Regjeringen har heldigvis oppnevnt et utvalg som snart vil komme med en innstilling angående skatt på både vannkraft og vindkraft. Hongsets agenda synes imidlertid primært å være å fremme ytterligere negativitet om vindkraft. Han ønsker full stans og ingen nye konsesjoner, men allikevel at det skal utføres nye konsekvensutredninger. Et noe paradoksalt forslag, men nok om det.


 

Det blir hevdet at vindkraft medfører dramatiske naturødeleggelser. I kommuner som har lang erfaring med storskala vindkraft er man imidlertid positive til vindkraft, selv om det alltid vil være delte meninger om slike store prosjekter. Noen har ønsket mer utbygging, slik som Hitra og Roan. Smøla kommune skriver at de negative virkningene har vært mer begrensede enn antatt før bygging, og de vil jobbe for å sikre videreføring av anlegget. I Fitjar sies at vindkraft har medført betydelig økt utfart. Naboene på Ytre Vikna har kun positive erfaringer.

Rimer da erfaringene med Hongsets påstand om rasering? Vindkraft er opplagt omfattende installasjoner og inngrep, og de fleste steder er det av ulike hensyn ikke naturlig å etablere vindkraft, men mange av de som ytrer motstand har dessverre tatt til seg påstander som er feilaktige eller sterkt overdrevne. Enkelte bruker FNs naturpanel sin publikasjon som argument mot vindkraft. Dette er, som professor Rypdal fra UiT har påpekt, ikke i overensstemmelse med hva panelet faktisk skriver. Naturpanelet og FN for øvrig, er svært tydelige på at global oppvarming må begrenses og fornybar energi må til. En nødvendig, massiv utbygging av ren energi krever at vi må benytte de teknologiene som totalt sett har minst økologisk fotavtrykk. Her har FNs ressurspanel funnet at landbasert vindkraft er en av de foretrukne teknologiene. Fugl kolliderer med turbiner, men kullkraft dreper 20 ganger flere fugl per kWh. I tillegg forårsaker fossil energibruk millioner av for tidlige dødsfall verden over. Klimaendringer truer livene og framtiden til millioner av barn og vil i økende grad drive et ufattelig antall mennesker på flukt.

Hongset hevder at bransjen ikke kan påvise nok klimaeffekt til å forsvare inngrepene. Han mener tydeligvis selv at krafteksport har klimaeffekt, ettersom han har skrevet om dette i et innlegg om elektrifisering iFinnmark den 5. juli. Thema Consulting har beregnet at norsk vindkraft fortrenger 7 millioner tonn CO2 årlig fra 2021, tilsvarende hele 13,6 % av Norges egne utslipp. Formidabelt, all den tid Norge, i motsetning til Europa for øvrig, ikke evner å kutte i egne utslipp. Statnett har vist at Norge kan halvere sine utslipp gjennom elektrifisering og fornybar kraft, med vindkraft som det største potensialet. Hvis vind dekket det meste av dette behovet, ville planområdene kreve rundt 2 promille av landarealet, og ca. 3 % av dette ville bli direkte berørt. Få land vil kunne nå sine klimamål uten betydelig større utfordringer.

Som nevnt er den pågående gjennomgangen av skatteregimet på sin plass. Hongset presenterer imidlertid en svært ensidig analyse av rammebetingelser for vindkraft. Det framstilles som om elsertifikater er en subsidieordning som er unik for vindkraft, når virkeligheten er at ordningen omfatter vannkraft, vindkraft og bioenergi. Vindkraft som bygges etter 2021 vil ikke trenge subsidier. Selskapsskatt for vindkraft er på samme nivå som for andre foretak, og eiendomsskatten er dessuten blitt innrettet slik at vindkraft kan skattlegges av kommunene uten at annen næringsvirksomhet enn kraft berøres.

En av de mest underlige påstandene som framkommer i innlegget til Hongset er at andre land har satset stort på offshore vindkraft, mens Norge har satset på land. De landene som har satset stort på havvind har jo beviselig satset massivt på vindkraft på land. Norge er en «mygg» i vindkraftsammenheng på tross av at man har Europas beste forutsetninger.

Hognset peker på at vannkraftutvidelser kan gi mer energi enn planlagt vindkraft, uten naturinngrep av betydning. Dette er nok basert på en mye omtalt NTNU-studie. Jeg mener vannkraften må utnyttes maksimalt, men rapportforfatternes konklusjon er faktisk at potensialet vil være lavere når miljøhensyn skal tas i betraktning. Både bransjen og myndighetene mener også potensialet er lavere. Vannkraft er bra, men det er ingen faglig dekning for å hevde at nok kraft vil utløses av redusert skatt og uten betydelige miljøvirkninger. Historien viser at flere av de som nå er pådrivere bak vindkraftmotstand i Norge, tidligere har engasjert seg sterkt mot utbygging av vannkraft.

Det tar årevis å utvikle og bygge ut nye prosjekter innen fornybar energi. Norge har ennå ikke evnet å kutte egne utslipp. Det trengs derfor rammebetingelser som sikrer at vi har nok kraft til å gjennomføre ønskede utslippskutt hjemme. Kanskje skal vi også dele noe kraft med andre land eller bygge klimavennlig industri til erstatning for oljeinntekter? Det er grunn til å tro at Norge vil trenge flat pedal på energieffektivisering samt mye ny vannkraft, vindkraft og annen fornybar energi dersom tilstrekkelige utslippskutt skal være innen rekkevidde innen 2030.


Arne Fredrik Lånke, siv.ing. energi og miljø og rådgiver i Stormvind