Meninger

- Er det viktig å forstå eller holder det å kunne telle vind og vann?

Meninger

«No er det ljose døgn, så det er ikkje så farleg om ljosverket er ute av drift, men eg har rådd meg med steikeovn og strykejarn, så det er no kjærkome å få sakane tilbake so snart det er mogleg». Dette ble skrevet av en gårdbruker i 1945 som hadde vannturbinen i «lysverket» sitt inne til reparasjon ved Vannkraftlaboratoriet ved NTH. Nøysomhet sto i fokus. I dag reduseres vannkraftas verdi hver dag året rundt. Hva snakker vi om? Landbasert vindkraftproduksjon selvfølgelig!

Norge blir en ressursskoloni for EU, regissert av politikerne som tror på en utdatert vekstfilosofi i klimaets navn. Skogsus, fuglekvitter, stillhet, fritt utsyn til fjell og kystlynghei, en sti som er blitt til av manns vilje gjennom generasjoner. Hverdagslige ting som betyr mye nordmannen som her «har fengje sin heim». Det står for fall. Profitten fra grønne sertifikater dreneres ut av landet av utenlandske selskaper, og Olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg gir inntrykk av at Norge vil ha «fortsatt full suverenitet» underlagt Acer-kontroll i EUs energiunion. Nesten alle kommunene som har uttalt seg om nasjonal ramme for vindkraft avviser denne. Det er dårlig nytt for Freiberg`s forhåndsavgjørelse om kabelen North Connect, og gir en kvass beskjed til ignorante beslutningstakere som overkjører det folket de er satt til å tjene.

Tyske Aquila Capital har kjøpt opp alle aksjer i selskapet Små-kraft. På kjøpet fikk tyskerne blant annet Mjeldeelva i Tromsø, Stubblielva og Skarelva i Beis-fjord og Skjomen og Langsdalselva i Kvænangen - og et førtitalls andre norske fosser. Firmaet også kontroll over 33 norske småkraftverk gjennom oppkjøp av Norsk Grønn Kraft som fusjonerte med Småkraft. Tyskerne er dermed største aktøren i norsk småkraftutbygging. (ref. Fremover 2015) Norges betydning som nasjonalstat i naturressursspørsmål reduseres dag for dag, noe som står i sterk kontrast til Gunnar Knudsen og Johan Castbergs arbeid for at naturressursene skulle tilhøre det norske folk etter unionsoppløsningen med Sverige. Den gang reiste fossespekulanter rundt i landet og kjøpte opp fallrettigheter i stor stil. De kjøpte utelukkende for å selge videre med fortjeneste, og hadde bakmenn i utlandet som allerede da eide 75 % av alle fossene som var utbygd, altså den tids parallell til dagens «Vindbaroner».

Nå vil EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA ha Norsk produksjon av vannkraft til å bli en tjeneste med fri flyt av eierskap. Det kan se ut som om EU reder grunnen for enda en svekkelse til eierskapet av våre vannkraftressurser i ly av vindkraftutbyggingens kastevinder. EU gnager som rotter på vårt samfunnsfundament fordi vannkrafta har vært selve "bunnplanken" i industribyggingen her i landet etter krigen.

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Den tyske økonomen Max Weber var redd for at det rasjonale som preger økonomer ville ende med å « knuse menneskeånden og sperre den inne i det byråkratiske jernburs slaveri». Vi frembringer noe umenneskelig som er i ferd med å sette demokratiet ut av spill fordi kraftbransjen maner fram et maskinaktig formålsrasjonale ovenfor den befolkningen den er satt til å betjene.

I praksis er dette en eklatant tapping av norsk natur, kultur og kapital til fordel for en svekket Tysk vindindustri. Som forbrukere tvinges vi av egne politikere til å betale veldedighet til verdens rikeste land gjennom grønne sertifikater over strømregninga. I tillegg får vi økt nettleie som premie for å frakte ut den subsidierte strømmen. Opprinnelsesgarantier fra vannkraftlandet Norge selges på en slik måte at vi selv sitter igjen med kullkraft og kjernekraft til eget industrielt konkurranseformål. Slett ikke troverdig av en bransje som knapt har sett buksesmekken sin på årtider fordi den er blitt for velfødd.

Den økonomiske risikoen for eiere av vindkraftverk øker uten at det bekymrer. Siste tall viser at tysk industriproduksjon faller vesentlig mer enn forventet. Det kan komme til en situasjon der Tysk industri ikke har bruk for den strømmen som produseres fra vår ødelagte natur. Tyskland har dobbelt så høy strømpris i forhold til resten av G20 landene de sammenligner seg med, og det reises nå en politisk kraft mot vindindustrien i Tyskland.. «Det er et veldig dårlig varsel for den økonomiske trenden i eurosonen»( sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland).

Norge må utvikle egen kunnskapsdrevet industri i stedet for å eksportere strøm som en råvare. Eksport av vannkraft drar teppet vekk under våre etterkommeres muligheter til å bruke dette felleseiet som et billig innsatsmiddel i framtidig industri. Vi veksler inn en stabil fornybarproduksjon fra vannkraft til en ustabil, dyrere og unødvendig fornybarproduksjon fra vindkraft. Vindkraftplanene raserer natur og berører samefolket, jegere, fiskere, kystfolk, fjellfolk, skogsfolk og fjordfolk, men ikke befolkningen i «Holmenkollåsen». Kraftbransjen er gått fra forvaltning til butikk i et gedigent energipolitisk feilgrep som kunne vært unngått ved oppgradering av våra vannkraftverk.

Hvor står vi så energispørsmål her i landet? Erna Solberg distanserer seg og vil skrote nasjonal ramme for vindkraft. Skjer dette vil hele landet fremdeles ligge åpent for vindkraftutbygging, en perfekt situasjon for Vindbaronene. AP`s Barth–Eide vil ha omkamp om energipolitikken hvis Erna gjør alvor av sitt budskap. Han leter etter en mulighet til å rake kastanjene ut av ilden fordi folk har oppdaget at det er de nye utenlandskablene som muliggjør landbasert vindkraftutbygging. Venstres syn består i tradisjonen tro av et kompromiss som er litt for og litt mot, mens Krf og Frp legger til grunn at etablering av vindindustri må bygge på lokal tilslutning fra berørte kommuner.

Spørsmålet er da om vi har en omforent energipolitikk i Norge? Svaret er nei. Det er en perfekt situasjon for politikerne i valgkampens «løfteri». Paret med de fleste Nordmenns kollektive sløvsinn i energispørsmål, gjør dette at vindturbinene fremdeles kan bygges in «my backyard» i hele landet til glede for Vindbaronene.

Something is Rotten in the state of Norway.


Bernt Øien