Meninger

Metallindustrien må ikke legitimere naturskader

Meninger

Norsk Hydro, Alcoa og Elkem har inngått flere kontrakter om kjøp av framtidig vindkraftproduksjon. Det bidrar til å legitimere rasering av natur.

Prosessindustrien i Norge er i dag verdensledende på miljø og lave klimautslipp. Den har siden 1990 redusert utslippene med 30%, samtidig som produksjonen er doblet. Som eksempel har aluminium produsert i Norge et «klimaavtrykk» i form av CO2-utslipp på ned mot 1/8 av aluminium produsert med fossil energi. Denne industrien risikerer nå at et godt miljørykte settes i spill.

Under Arendalsuka var vindkraft tema på en rekke arrangementer. Tendensen var klar. De politiske partiene og de seriøse miljøorganisasjonene distanserer seg stadig sterkere fra vindkraft på land i Norge. Årsaken synes todelt. Det ene er at det nå blir mer og mer klart hvor brutalt vindkraftverkene raserer urørt norsk natur. Der får turbinene og ikke minst den voldsomme veibyggingen dramatiske konsekvenser for liv og artsmangfold. FN har i en fersk rapport pekt på at nedbygging av inngrepsfri natur er like alvorlig som klimatrusselen.

Den andre årsaken til økt motstand mot vindkraft på land er knyttet nettopp til klimasaken. Vindkraftforkjemperne hevder at mer vindkraft på land er nødvendig for at vi skal nå klimamålene. Det er en argumentasjonen som ikke holder. Vi kan elektrifisere landet vårt uten vindkraft. Vi har et betydelig overskudd av vannkraft, og dette kan økes mye gjennom oppgraderinger av eksisterende kraftverk. Vi har videre et stort potensial i energieffektivisering. Nye tekniske løsninger gjør også at vi kan redusere energiforbruket betydelig. I sum kan vi elektrifisere Norge uten vindkraft!

Argumentet om at vi må akseptere nedbygging av urørt natur for å kunne eksportere mer fornybar energi holder heller ikke. Økt strømeksport fra norsk villmark til utlandet vil ikke gi klimaeffekter som på noen måte kan forsvare de naturskadene vindkraftverkene gir i norsk natur.

I sum ser nå stadig flere at det primært ligger økonomiske motiver bak byggingen av vindkraft i urørt norsk natur, og at klimaargumentene er vikarierende motiver. Det utløser et helt forståelig sinne og raseri hos stadig flere. Aksjonene på Frøya og andre steder viser at lokalmiljøene nå for alvor mobiliserer mot naturraseringen!

Et av argumentene som brukes for å legitimere nye vindkraftverk, er at produksjonen i betydelig grad blir kjøpt av de store metallbedriftene våre, og at vindkraften derfor er med på å sikre metallindustriens framtid. På denne måten prøver vindkraftbransjen å skyve metallindustrien foran seg, for å legitimere sin egen virksomhet.

Men vindkraftbransjen tilbyr ikke langsiktige kontrakter av hensyn til metallindustrien. Nye vindkraftverk må sikre seg langsiktige salgskontrakter for strømmen de skal produsere for å få finansiert prosjektene sine i et internasjonalt kapitalmarked. I en situasjon der nye utenlandskabler er på vei og vil drive strømprisene videre opp, er det forståelig at metallbransjen har benyttet sjansen til å sikre seg langsiktige kontrakter til forutsigbare priser. Dette skjer også fordi norske vannkraftverk er lite villig til å gi langsiktige kontrakter. Direktørene i nedbetalte vannkraftverk ser selvsagt potensialet i å vente på den kommende prisstigningen.

I denne situasjonen har det vært både rasjonelt og risikofritt for metallindustrien å inngå kontrakter om kjøp av vindkraft. På toppen av å få langsiktige kontrakter med akseptable priser, har dette i tillegg gitt et visst «klimaalibi» å inngå disse kontraktene. Metallindustri kan riktig nok ikke bruke vindkraft, til det er den kraften alt for ustabil. Men vindkraften «byttes» i vannkraft, og dermed fungerer dette godt for alle parter.

Til nå. For nå viser det seg altså stadig klarere at vindkraft på land i Norge har katastrofale negative konsekvenser i naturen vår. Det kan ikke være i metallindustriens interesse å bli en de facto støttespiller for at dette skal fortsette, for ikke å snakke om at metallindustrien kan sies å bidra til å forsterke en slik utvikling. Norsk Hydro, Alcoa, Elkem og andre aktører i prosessindustrien bør derfor ikke inngå flere kontrakter om kjøp av vindkraft, i det minste hvis de vil fortsette å hevde at de tenker miljø!


Hogne Hongset,

industrivenn