Om omsorg og ulike behov

Meninger

Vi er ulike, vi menneskene. Det som betyr trygghet for ett menneske, kan innebære utrygghet og savn for et annet.

Hitra kommunes omsorgstjeneste ligger helt på topp i landet. Vår omsorgstrapp overfor eldre og syke består av hjemmetjeneste - omsorgsbolig - omsorgsbolig med døgnbemanning - korttidsavdeling, somatisk avdeling og demensavdeling på sykehjem. MDG er stolte over å ha deltatt i utforminga av dette fleksible og gode tilbudet.

Mange eldre mennesker har allikevel ett inderlig ønske: å få bli boende i sitt eget hjem også i alderdommen. Helsetilstand og andre forhold kan gjøre dette umulig. Men i noen tilfeller finnes det nærstående som gjerne påtar seg omsorgsoppgaven, bare det er økonomisk mulig.

I praksis er det helst pensjonerte ektefeller eller uførepensjonerte andre slektninger som står i slike omsorgssituasjoner i dag.

MDG ser behovet for å supplere det offentlige omsorgstilbudet med omsorgslønn på et nivå som gjør det mulig for en nærstående å leve av den, også når vedkommende ikke har andre inntekter. Regnestykket er enkelt: sykehjemsplass er kommunens dyreste tilbud. I de tilfeller hvor omsorgen kan gis hjemme, med omsorgslønn, vil det spare kommunen for store beløp som dermed kan brukes til å bedre tilbudet til andre. Selv om hjemmesituasjonen støttes med avlastning og f eks hjelp fra hjemmetjenesten, kan slik omsorg bli langt rimeligere for kommunen.

Særlig demente kan ha et høyt funksjonsnivå, samtidig som det trengs konstant tilsyn, aktivisering og annen daglig omsorg. I kjente omgivelser, og blant sine egne, kan den demente ofte opprettholde sine ferdigheter lengre enn ved flytting til institusjon, og dermed få betydelig høyere livskvalitet. For mange pårørende vil det også være kjærkomment å kunne stå for omsorgen selv, og slippe å være langt unna og kjenne på engstelse og følelse av utilstrekkelighet.

MDG mener institusjonaliseringa av samfunnet vårt har gått vel langt. Ingen ønsker seg tilbake til den tida hvor all omsorg ble gitt ulønnet i hjemmet, av familiens kvinner, men vi trenger heller ikke å havne i den andre grøfta, hvor omsorg i hjemmet er praktisk umulig å gjennomføre for de fleste.

Også i forhold til småbarn vil MDG at foreldrene skal ha større valgmuligheter. Kontantstøtten gir en viss åpning for en av foreldrene til å være hjemme med barnet fram til 2 års alder. MDG ønsker å kartlegge bruken av kontantstøtte på Hitra, i hvilken grad foreldrene selv ønsker å være hjemme med ungene etter 1 års alder, og om supplerende kommunal kontantstøtte vil være et aktuelt tiltak. Dersom dette er et ønske kan det også lette presset på barnehagene.

Fra psykologhold påpekes det at for mange barn kommer adskillelsen fra foreldrene altfor tidlig. Mange ammes ennå ved ett års alder. Det høye smittepresset i barnehagene er et annet problematisk element. Nivået av stimuli i barnehagen kan være overveldende. Vi vet lite om følgene av dette omfattende sosiale eksperimentet vi står i, nå som barnehagestart ved ett års alder har blitt normalen. Som samfunn bør vi se til at foreldrene kan gjøre sine valg ut fra egne vurderinger av barnets behov, og ikke bli presset inn i praktiske løsninger av rent økonomiske årsaker. En omsorgssituasjon som er god for ett barn, kan være skadelig for et annet.

Vi er ulike, vi menneskene. Heldigvis. Det skal vi ha rom for å være.

Kjersti Lindal, MDG