- Herre, jeg ber deg, stopp vindkraftutbyggingen på Frøya

Meninger

Jeg kan ikke lengre forholde meg taus. Det presser på. Mitt hjerte fylles av ord, av en bunnløs fortvilelse og dyp vrede.

NB! Dette gjenspeiler ikke et standpunkt som kirken på Frøya har tatt, men ene og alene min personlige mening som prest, innbygger og medmenneske!

En prests bønn:

Herre Gud, himmelens og jordens skaper!

Når jeg betrakter ditt skaperverk, fylles jeg med ærefrykt! Men alt la du i menneskets hender, i vår forvaltning, - som av støv og til støv skal vende tilbake til evigheten.

Idag gråter jeg. Jeg har sluppet opp for tårer. Hvileløst farer jeg rundt. Mitt hjerte blør. En uimotståelig smerte har lammet meg.

Vi vet at dine øyne farer over jorden. Du vokter hvert steg og gjerning. I all nåde og kjærlighet lar du oss leke og leve på denne jord, under din himmel.

La ditt blikk idag feste seg til Norge, til Trøndelag og den kystvakre natur som finnes der, til Frøya - den lille vakre øya langt ut i havgapet. Hør klageropene som stiger opp derfra!

Vår natur, din natur, står på spill. Smølalirypa, hubroen, ørna som du har skapt, er truet. Reirene knuses. De utrydningstruede fuglene står i fare for å bli kappet i to. De mystiske myrene rives nå opp. Et umistelig rekreasjonsområde er i ferd med å forsvinne. Levninger av menneskets virke fra fordums tid finnes også der. Men nå har maskiner og dynamitt tatt fullstendig overhånd. Alt håp virker til å være ute. Alle dører er lukket.

For mange vil lys, nå bli til mørke. Som et ugjennomtrengelig skoddevær og en vind som aldri løyer, men tar alltid tak. En stor bølge har skyldt innover oss. Hva er det som har truffet oss? Rykter går om at merkverdige og fremmede lyder vil komme farende imot oss og som ikke vil slippe taket. Støy som kommer til å skjære seg helt inn til det innerste og helligste.

Vi mennesker har ofte kommet til kort med tanke på deg, Herre. Våres tanker og gjerninger har vist seg å ikke stemme. Gi oss et rett sinn, en stødig hånd, din dyrebare visdom! Hjelp oss til å spille på lag med naturen! Hjelp oss til å begrense oss! Til å tenke på andre! Størst av alt er kjærligheten, men selvsagt gjelder det også for naturen som du har satt oss i, helt fra paradisets dager.

Herre, jeg ber deg, stopp vindkraftutbyggingen på Frøya! Stopp galskapen nå!

I Jesu navn, amen!

Knut Torfinn Øydna, sokneprest på Frøya