Meninger

- Villedende veiledning

Meninger

Jeg tenkte å skrive dette innlegget på nynorsk, men for at rådmannen på Hitra skal få med seg innholdet, velger jeg bokmål, helt i tråd med vedtak av 21.11.19 i Hitra kommune etter innstilling fra – nettopp – rådmannen.

Utgangspunktet er at Språkrådet har bedt nye kommuner om å velge språkform fra 1. januar 2020, og for Hitras del går valget fra nøytral til bokmål. Det er jo et problem i seg selv, men det største problemet er rådmannens argumentasjon, for her argumenteres det som om nynorsk skulle være alternativet:

«Hvorfor skal man risikere å misforstå offentlige dokumenter på grunn av at man mottar informasjonen på en målform man ikke behersker til fulle. Kommunens administrasjon tynges av store mengder informasjon og det er ikke uvesentlig at det gjøres lettelser der det er mulig.»

Les også: Tilløp til språkdebatt:

Tilløp til språkdebatt da Hitra valgte ny målform

Nynorsk, bokmål eller nøytral?


Den største lettelsen hadde selvsagt vært å bli kvitt nynorsken helt og fullt. Det kan ikke en rådmann tillate seg å si i klartekst, men å insinuere det, er fullt mulig, og det er nettopp det som blir gjort i rådmannens innstilling. Samtidig skyver rådmannen kommunens ansatte foran seg: «Hvorfor skal man risikere å misforstå offentlige dokumenter (…) på en målform man ikke behersker til fulle».

Det aner meg at offentlige dokumenter på bokmål også kan misforstås. Eller er ikke det mulig?

En rådmanns innstilling til kommunestyrevedtak skal være veiledende, ikke villedende. Dersom det er gitt inntrykk av at man blir kvitt nynorsk i offentlig sammenheng ved å skifte fra språklig nøytral til bokmål som språkform, er det gjort mot bedre vitende, for alle rundskriv, kunngjøringer og informasjonstilfang fra både stat og fylkeskommune vil fremdeles variere mellom bokmål og nynorsk.

Det bestemmer «Lov om målbruk i offentleg teneste», ikke Hitra kommune.


Oddmund Hagen