Meninger

- Antonio og kollegene så tidlig hvilket potensiale det finnes hos disse som er utestengt av de ordinære

Antonio De Benedetto og Kjell Størkersen. (Foto: Trygve Fjærli) 

Meninger

Dette er skrevet i forbindelse med FN dagen for mennesker med funksjonsnedsettelse 3. desember. 15% av jordens befolkning har funksjonsnedsettelse.

En frøy- og hitterværing var på besøk i Italia forleden. Trygve Fjærli er den lykkelige eier av en casa i nærheten av San Remo. Det ga seg da en mulighet for oss å besøke byen Asti i Piemonte. Piemonte er også et mekka for Trygve med sans for italiensk mat og vin.

I Asti la vi oss inn på hotellet Albergo Etico og nettopp dette hotellet skal denne historien handle om. Fra massemedia ble vi gjort oppmerksom på Albergo Etico som drives av folk med Downs syndrom, (DS). Dette måtte vi undersøke nærmere.

Ved ankomst ble vi godt tatt imot av betjeningen og vist rommene våre. Dette er et trestjerners hotell og vi ble slått av hvor rent og ordentlig alt var.

Her må vi skaffe oss mer kunnskap så vi oppsøkte restauranten Tacabanda som også bruker arbeidskraft av folk med funksjonsnedsettelser. Der traff vi Antonio de Bernedetto som viste seg å være sentral i konseptet.

Han kunne fortelle at han var en av grunnleggerne av Albergo Etico og i dag president for bevegelsen. For noen år siden drev han en restaurant og ble forespurt om det kunne være plass for Niccolo, en mann med DS. Noe han svarte ja til uten å reflektere noe videre over det. Men snart viste det seg at denne karen med DS fort lærte seg å mestre de ulike oppgavene på restauranten. Det ga meg impulser sammen med noen andre til å starte hotell/ restaurantvirksomhet for mennesker med DS. Grunnideen er at et samfunn bestående av hotell har så mange oppgaver som skal fylles og som gir god arbeidstrening for disse menneskene

Historien om Niccolo og Albergo Etico. Tilfeldighetens anledning ga ham og Antonio muligheten til denne reisen mot det etiske akademi ved navn Albergo Etico.

Antonio og kollegene så tidlig hvilket potensiale det finnes hos disse som er utestengt av de ordinære. Det vil si vi som definerer det normale og lager sperrer og grenser for de som er ulik majoriteten av befolkningen. De la merke til at Niccolo gjennom å mestre en oppgave fikk lyst til å prøve seg på nye.

Det var som om litt mestring ga behov for mer mestring. Resultatet ble at han fant sin plass innenfor restauranten og kunne utføre sin kelnerfunksjon og kjøkkentjeneste på en utmerket måte. Kunne dette gjelde flere med DS? Dette var et hovedspørsmål for Antonio og hans kompisgjeng.

I 2006 ble Akademiet startet med base i hotellet som fikk navnet Albergo Etico og restauranten Tacabanda som også ble med. Derfra har det gått en vei med skolering i først og fremst mestring av muligheter og inntreden i en ny verden. Å erobre seg selv ved å avvikle andres grensesetting er det essensielle her. Denne bevegelsen har på kort tid fått avleggere i flere land.

Endrico og Niccolo til venstre 

 

Det er Montessori pedagogikk som ligger i bunnen. Ved å tilpasse opplæring til elevene og ikke elevene til opplæringa blir det eleven som styrer sin utvikling. Det er aldersgruppen 16 – 45 år som får plass på akademiet og oppholdet varierer stort sett mellom 2-3år. Når de kommer forteller Antonio, er det som regel fra sine hjem eller institusjoner(bofellesskap). I ryggsekken har de med seg det de kan. Dvs det de har fått lov til med de begrensninger det medfører. Å frigjøre seg fra foreldre og liv styrt av andre er i fokus.

Etter noen måneder hos oss kan mange av dem rengjøre og rydde flere hotellrom om dagen. Da føler de at de bidrar til storsamfunnet på lik linje med oss. Hjemme har de fått ros for å vaske sin egen oppvask det får de ikke her det er en selvfølge når de bor på akademiet. Når de vasker og steamer hundre tallerkener ligger rosen først og fremst i at de selv ser hva de har prestert og at de er et bidrag til bedriften og samfunnet. Med alle oppgavene på et hotell og restaurant i tillegg til å bo sammen med andre elever på akademiet får de mange utfordringer. I dette ligger det mye utdanning og innlæring. Det er intenst og de får trening i å ta avgjørelser. Hva ønsker gjestene? Det krever mot å føre en samtale samtidig som en utfører jobben med god service.

På akademiet som har egne rom til elevene lærer de i fritiden å ta hensyn til hverandre noe også gjestene profiterer på. Egne rom skal være ryddige og rene av hensyn til seg selv og de andre. Å bry seg er viktig. Når de er ferdig her hos oss er det flere bedrifter som ansetter elevene. Det være seg bilindustrien, andre restauranter, butikker, meierier etc.

Å kjenne seg selv er en kunst. Dette legger vi vekt på for våre elever. Gymnastikk og judo bidrar til at de lærer kroppen å kjenne . Der får de kjenne på hva som skjer når jeg faller, hvordan unngå å falle eller falle med vilje ved å ta i når de er i duell med en annen. Det bidrar ikke bare fysisk men også psykisk.

Å trene på å reise alene er viktig, hva skjer med deg da? Kanskje du ikke tenker over det men du viser at det gjør du. Hva skjer når du har evnen til å sysselsette deg selv i stedet for å bli underholdt av andre? Å gi seg selv muligheter og ha en trang til å ta de er viktig i det vi holder på med. Niccolo er et eksempel på en som er blitt invitert inn av de ordinære. Han er også med oss når vi reiser rundt for å prøve ut viner som vi ønsker å bruke på restauranten, dette gjelder også andre produkter vi trenger. Ellers vil jeg nevne at Niccolo har vært med i New York maraton seks ganger!

Til slutt kan nevnes at andre funksjonshemmede og tidligere kriminelle er inntatt på akademiet

Det kan også tilføyes at Paven kaller de med DS for englene. Noen påstår at Frans av ASSISI hadde DS og at det er derfor paven bruker denne betegnelsen.

Italienerne har en lengre historie i å inkludere mennesker som faller utenfor. De Ekstraordinære som akademiet titulerer dem. De gir dem honnør for at de er annerledes og mener de er med på å mangfoldiggjøre og farge samfunnet.

Til slutt: Hva gjør det med det med oss når det er muligheter i Norge for å velge bort fostre i svangerskapet med DS?


Kjell Størkersen