Meninger

Myndighetene overser naturødeleggelser bevisst

Bernt Øien 

Meninger

VI SKAL HA MER AV DETTE… «NHO mener man må tåle naturinngrep i Norge for å løse klimautfordringene, og ser for seg mange flere utbyggingsprosjekter i årene som kommer» (NRK).

 «Lekre familieboliger i barnevennlig villastrøk med naturen som nærmeste nabo» (boligannonse).

To utsagn, det ene er myntet på en kommende rasering av naturen til vindkraft, det andre er myntet på det fortreffelige i at boliger bygges nær naturen slik at barn kan vokse opp og lære seg å sette pris på natur.

Betegnelsen ”médecine sociale” ble brukt første gang i 1848 av Jules Guerin da nøden i Paris var overveldende. Han beveget seg i kjelleretasjen til det Fransk folk og møtte resultatet av den samfunnsstyring som rammet de som bodde i den etasjen.

Vi vet at dette gjelder også Norge, det er ikke tilfeldig hvem som sitter med samfunnsmakten og definerer våre idealer. Akkurat nå er det en gullkantet elite i NHO og lobbyorganisasjonene som definerer veien framover for mor Norge med å promotere det fortreffelige i utbygging av landbasert vindkraft. Fra før av har også NHO v/Almlid foreslått mer skatt for huset ditt, og at gifte og samboende pensjonister skal få mindre i pensjon slik at staten skal få råd til å senke formueskatten.

Dette er historien om forandring. Medlemstallet i MOTVIND alene er høyere enn i det politiske partiet Venstre som var tungen på vektskålen da de i 2016 sikret at private skal kunne bygge egne strømkabler til utlandet. Dette vedtaket muliggjorde vindkraftbaronenes inntogsmarsj i urørt natur, noe som har resultert i at omkring 300.000 personer har engasjert seg mot landbasert vindkraftutbygging. Kanskje det går en kabelnemesis i Venstres labyrinter når en ser på meningsmålingene?

NHO er ikke avhengig av opinionsmålinger, derfor blir uttalelser både om vindkraft og hardere beskatning av pensjonister å betrakte som teksten i Hans Rotmo`s vise «Trækkspællsersjanten» der han i en strofe sier: «det e itj så nøye med dokk!». Helt betimelig og i rute for NHOs budskap om mer vindkraft har regjeringen skrotet Samla Plan For Vindkraftutbygging.

Nå vil frisleppet som vindkraftmotstanderne fryktet, kunne komme. Myndighetene overser naturødeleggelser bevisst, elbiler og vindkraft er derfor metaforer som forblinder og kamuflerer menneskers dårskap om mer vekst når vi tvert om burde redusere vårt materielle forbruk og verne om naturen.

NHOs Almlid står fram i beste sendetid på TV og sier at «vi må tåle mer nedbygging av natur til vindkraft». Uttalelsen er ment å fremstå som proaktiv og aksjonsrettet. Tapet av urørt natur, utryddelse av pollinerende innsekter og utryddelse av arter er i ferd med å bli en direkte trussel mot vår fremtid, og som samfunn er vi alle nødt til å ta inn over oss disse komplekse sammenhengene. Naturen er ikke en uuttømmelig kilde.

Et retorisk budskap som «vi skal ha mer av dette» er en dogme som sitter fast i klisteret fra i fjor og er ikke veien å gå. I sin tale til NHOs delegater berører Almlid noen gode industrielle eksempler, og det skal han berømmes for. Men, med avfyringen av en fryktimpuls om mer vindkraftutbygging traff han folkesjelen hos de som er motstandere vindkraftutbygging. Dette forsterker seg nå i en selvgenererende prosess.  

Som talsmann for NHO viser Almlid en aggressiv væremåte ovenfor sine medmennesker. Det er hverken proaktivt eller fruktbart. Ekte proaktivitet ville avslørt hvordan slike uttalelser skaper sine egne problemer, derved kan uttalelsen om at «vi skal ha mer av dette» heller karakteriseres som reaksjonær. Retorikken er et produkt av innavlet tankegang, ikke følelser og forståelse ovenfor de som rammes med fryktimpulsen som følger av « vi skal ha mer av dette». Den vekker motstand, og nå spør de fleste naturelskere seg om hvor de nye vindturbinene skal spise neste bit av urørt natur?

Forskere mener at vi alle fra fødselen av er utrustet med «grammatisk kompetanse» fordi små barn kan formulere nye, korrekte setninger de aldri har hørt før. Sett i det lyset kan en spørre seg om noe har gått tapt på veien til voksenlivet for NHO? Uttalelsen om at «vi skal ha mer av dette» viser at den setningen som i dagens samfunn med nødvendig vern av natur ville oppfattes som korrekt, er fraværende. NHOs uttalelse kan karakteriseres som en uhørt og utilslørt formyndermentalitet ovenfor sine medmennesker, og har preg av et føydalistisk lensvelde forankret i avsenderens premisser. Premisser som ikke er forstått og mangler et gjennomtenkt manus, fordi den viktigste trusselen mot vår overlevelse kommer fra langsomme og gradvise prosesser i form av overforbruk og miljøforurensing.

«Vi skal ha mer av dette». Vi er alle en del av et system som er karakterisert av en kortsiktig tankegang om at den materielle veksten er eneste grunnlag for opprettholdelse av vår levestandard. Vår generative læring er mangelfull og inneholder ikke mange begreper som moderasjon og ENØK. De få Økofilosofene vi har i dagens samfunn har trange kår. Men Økofilosofen bør løftes fram i lyset slik at han kan virke som et forstørrelsesglass på skadelig opptreden for mennesket selv og det levende samfunnet vi er en del av. Morgendagens bedriftsledere må evne å ta sin organisasjon inn i en prosess for å skape nytt, og avvikle det gamle når vi ser den veien det går med vårt livsmiljø. Det er en krevende øvelse og det blir feil med NHOs uttalelse som postulerer «slik har vi bestandig gjort det».

 Å oppdage og forstå gradvise langsomme prosesser krever at vi senker vårt frenetiske tempo og at vi også viser oppmerksomhet til det mer subtile. Vi burde slå på nærlysene for å oppdage disse farlige prosessene som innebærer den største trusselen for vår framtid manifestert i «mer vekst». Nå ser det ikke ut til at det eksisterer en nærlysbryter hos de som vil bygge ut mer vindkraft, de kjører med fjernlys i stor hastighet. Dermed er det liten mulighet for at de oppdager og forstår mangfoldet i hva som befinner seg utenom lyskjeglen når det gjelder medmennesker. Konsekvensen av NHOs talemåte må selvfølgelig følges med en handling som rammer de «som må tåle såpass». Almlis dogme «vi har alltid gjort det slik, og skal gjøre det slik nå også» er dårlig nytt for urørt natur.

Dette må organisasjonene som arbeider for natur og miljø ta inn over seg og velge strategi der etter.


Bernt Øien