Meninger

Brann i Nessadalen

Steven Crozier 

Meninger

«Forkastelig vindkraft-sabotasje.» skriver Adressa i leder den 25.1.20

«Sabotasje og ødeleggelse av anleggsmaskiner som bygger ut vindkraft på Frøya, er en total uakseptabel måte å «aksjonere» mot vindkraft på.

Slik kriminell aktivitet ødelegger for anleggsvirksomheten, men også for kampen mot vindturbinene.»

Ingen politikere eller aksjonister på Frøya stiller seg bak sabotasje som virkemiddel. Lensmannen i Orkanger melder om 60 politisaker omkring reisning av Frøya vindindustriområde. Mesteparten handler om brudd på oppholdsforbudet, mange er bøtelagt for å samle bevis på brudd av utbygger på MTA planen.


 

Det er interessant å se når hærverk / sabotasje har skjedd.

Den 14.mai 2019 uttaler en ung mor i Adressa «Vi Frøyværinger gir oss aldri». Midnytt den kvelden viser gå sakte aksjon når anleggsmaskiner ankommer. Det vises fra formannskapsmøte der Frøya kommune vil anke Fylkesmannens vedtak om at utbygger ikke brøt dispensasjonsfristen 7.4.19. Siste Midtnytt viser to kvinner som tar opp Trønder Energis brudd på naturmangfoldloven. Dagen etter er det i Adressa et forsidebilde av en gråtende kvinne som sørger over at hun ikke vil kunne la barnebarna arve en ikke rasert natur på Frøya.


 

Norge får sympati for kampen som vindkraftmotstanden fører på Frøya.

Like etter beskrives det en sterk lukt, senere beskrevet som avføring i en gravemaskin. Det samme skjedde i Flatanger. Dagsrevyen hadde et stort oppslag om avføringen i gravemaskinen. Avføring vekker avsky og Norges bevissthet er blitt befestet at Frøyværinger er primitive som smører avføring i maskiner.

Dog er opinionen i ferd med å snu seg mot vindkraftutbygging. Avsløringer om salg av konsesjoner til utenlandske aktører og finansiell sjonglering der selskap låner seg selv penger til utbygging til høy rente for å føre all fortjeneste til Irland og Cayman slik at det ikke må skattes til Norge.

Konsesjoner gitt på tynt grunnlag mot råd fra miljøvernmyndighetene. Klimaskremsel for å tillate å utbygge sårbar kystnatur.

Steinar Petter Rabben hadde et sterkt og godt poengtert innlegg i lokalpressa 22.1.20.

«Det er mye snakk om påstått hærverk mot vindkraftanlegget i disse dager.

Ja, det foregår hærverk på Frøya. Og det hærverket er det vindkraftutbygger med tillatelser fra storting, regjering, fylker, kommuner, de fleste politiske partier, OED, NVE mv. som står for.

Folkevalgte organer i utakt med sine velgere, påvirket av storkapitalens lakeier, Norwea, Enerwa, presse, radio, TV medier mv.

Et hærverk gjort i klimaets navn ut fra et forvrengt klimabilde som presenteres for folket av de overnevnte.

Det er hærverk mot naturen vår her ute, og det er et hærverk mot våre liv.»

Frøya er blitt et brohode for motstanden mot vindkraftverk i Norge.

Hvordan kan vindkraftindustrien kontre disse utsagnene til Rabben som får folk til å tenke? To dager etter innlegget brenner det i en gravemaskin, som en arbeider på en fridag skal gjøre service på i Nessadalen.

Hvem tjener mest på at en forsikret maskin og noen sprengningsmatter blir satt i brann, og at Frøya eskalerer til det utbygger kaller for Libanon tilstander?

To minutter på Dagsrevyen om «krigstilstanden» på Frøya tjener absolutt ikke vindkraftmotstanden på Frøya og Norge.


Steven Crozier

Rødt Frøya