- En trojansk hest i vindkraftsaken

Bernt Øien 

Meninger

Tiden renner ut for grønne sertifikater, det foregår en samkjørt kronikkflom fra vindkraftlobbyister i medienes spalter for å rekke det toget som går. De bruker sin innflytelse for å fortelle hvor mange tonn karbondioksid vi kan spare, og hvor mange avlatspenger for tapt natur og livskvalitet som klinger i kassa til kommunal bruk fra vindkraft. De slår oss i hodet med tall og bidrar til barns engstelse med en infam reklame med «klimaklokker» ispedd showmanship for å framstå som samfunnsbyggere. Vindkraftlobbyistene signaliserer at de har en langt større innsikt i temaet enn deg og meg, noe som bidrar til polarisering og økt nivå av kynisme med tanke på diskusjonens verdi.

Vi vet at våpen skal behandles med respekt, det skal også ord og reklame som brukes i debatten. Lobbyisten nevner ikke at forbruket fra verdens 10% rikeste utgjør halvparten av planetens forbruksbaserte CO₂-utslipp. Han retter derimot pekefingeren mot deg og meg i sin argumentasjon, han ser ikke begrep som nøysomhet og ENØK, han ser kun vekst og forbruk.

Illustrasjon av frøyakunstneren Astri Reppe. 

 

Vindkraftlobbyisten bruker dyd som et instrument, men samtidig så sier han farvel til det begrepet dyd representerer. Han signaliserer at hans moralske luktesans er mer følsom enn andres. Hans argumentasjon sprer seg som en moralsk herpes i debatten og han har en blind flekk med manglende evne til å se drapet på Norges urørte natur.

Han trenger ikke engang å undersøke sitt eget synspunkt der han bygger sin Trojanske hest som et strategisk våpen ovenfor den lokalbefolkningen han skal beseire.

Ferdig regulerte vindkraftområder er en perfekt aktiva for omsetning på markedet. I Norge har dette ført til tilstander som må karakteriseres som rene koloniseringsprosesser. Ved god hjelp av regjeringen betrakter nå tyskerne Norge som sin ressurskoloni både innen vindkraft og småkraft.

En kan i anstendighetens navn spørre hvorfor myndighetene har hodet sitt begravet i sanden? Med hodet godt plassert slik ser de ikke raseringen av det sørsamiske området på Fosen, Øyfjellet og Stokkfjellet i Selbu til vindkraftutbygging. Dette rammer det sørsamiske samfunnet hardt fordi gammelt kulturlandskap og beiteområder blir fragmentert.


 

Vindturbinenes skyggekast kamuflerer det faktum at utenlandske pensjonsfond har lavere krav til avkastning enn det norske investorer har. Pensjon i Europa har negative renter i dag, og da er Norge et «gefundenes fressen» med sine grønne sertifikater.

Negative renter er problematisk for enhver investor, men det er spesielt utfordrende for pensjonsfond som har en horisont på 30 år. Finansnæringen består ikke av idealister, derfor er investeringene i vindkraft motivert av mulighetene for å tjene penger og ikke det grønne skiftet. Det er den Trojanske hesten.

Vi kan modernisere våre vannkraftverk med et utbytte på 20 til 30 TWh i ny produksjon i følge NTNU. Kraftverksdammene og veiene ligger der fra tidligere, inngrep vil skje i fjell slik at opprustningen knapt synes. Vindkraft har så langt bygget ned omkring 100 ganger større areal enn det den eksisterende vannkraftutbyggingen har gjort.

Politikerne har økt skattetrykket på vannkraften, en gedigen feilmotivasjon som gjør at Norge kaster bort muligheten til å få realisert det desidert største potensialet vi har til ny ren elektrisitetsproduksjon uten å plante en eneste vindturbin. Derfor er det en meningsløs feil å ofre lokalbefolkningens nærnatur, hubroens tusenårige leveområder, og samenes viktige beiteområder og kultur.

Nå tar Statkraft affære og vil ikke lengre være med på havvind fordi Norge har nok kraft. En solid nesestyver for de lobbyistene som har brøytet seg vei over urørt natur og godtroende kommunepolitikere som tror at vi trenger denne kraften.


 

Og hva med Frøya? Jo den gikk med i dragsuget ved god hjelp av lobbyistenes moralske «grandstanding» og kommunepolitikere som for sent forsto at det er ingen som raserer en øy fordi vindkraftutbygging er grønt og fint.

Frøya oppdaget for sent at det var en Trojansk hest striglet av fine ord, innvendig inneholdt den en finansiell motivasjon. Det er derfor ikke EU eller Tyskland som har blandet kortene. Vindkraft utbygging i urørt natur i Norge handler om den sårbare kontrakten mellom den lille mann og vårt lands myndigheter. Men, når regjeringen er så dauhørt for vindkraftmotstandernes argumenter, så roter det seg til med et uopprettelig resultat for Frøyas del som et eksempel. Vi bygger uansett! Ordnung muss sein!

Det er fristende å bruke fiskeren som symbol på situasjonen. Fiskeren er en ærlig hardt arbeidende skapning som ikke seiler sin båt med EU flagg, han seiler sin båt med Norges flagg. En nasjon som svikter sine fiskere svikter noe av det stoffet nasjonen er laget av.

Det er det som har skjedd i overført betydning i vindkraftsaken. Vi skal putte veldedighetspenger inn i lommene på verdens rikeste nasjon, kvitteringen har vi fått til evig til. Den er signert med rasert urørt natur gjennom papiravtaler i blind tro på mammons fortreffelighet. Den Trojansk hesten virket nå som i Trojakrigens dager.

Siden den Trojanske hesten hører Gresk mytologi til, så kan en spørre seg om noen av disse som hjalp til med å taue den inn på arenaen blir møtt av Nemesis?

«Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som ei lykke i meg er dømt til undergang. For i framtida vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt». (Nils Faarlund)


Bernt Øien