Takknemlig og engasjert hilsen til alle øyværinger

Takk for hjertevarme sterke møter med andre pårørende, takk for åpenhet, gode samtaler, interessante innlegg og læring.

Meninger

Jeg har siden januar vært deltaker ved Pårørendeskolen på Frøya og vil dele min takknemlighet i håp om at øysamfunnet leser og lytter!

Takk for hjertevarme sterke møter med andre pårørende, takk for åpenhet, gode samtaler, interessante innlegg og læring.

En spesiell takk til Ingrid, Camilla og Ann Karin for hjertevarme, smil, omsorg og engasjement, og ikke minst Frøya Demensforening. Jeg har lyttet, delt, grått og flira i skjønn forening.

Samlingene har vært til trøst, støtte, hjelp og ikke minst fremmet et ønske om å være åpen, dele og bidra. Vi trenger ildsjeler, pådrivere og engasjerte til å vise kjærlighet og omsorg spesielt innen Demensomsorgen. Vi trenger initiativtakere til å fremme spørsmål og etterspørre tilbud og tjenester gitt av det offentlige, men også engasjerte frivillige til å være åpen, vise omsorg og støtte opp om de med demens på ulike arenaer i samfunnet. Sammen kan vi bidra til et mer demensvennlig samfunn hvor vi viser forståelse og tilrettelegger for aktivitet og livsglede.


Sykdommen er fremdeles litt tabubelagt. Hans er glad for at han og Edith likevel møtte opp.

- Visste ikke at det fantes så mange tilbud for oss

 

Mine erfaringer og opplevelser som pårørende til min kjære mor med en sammensatt demensdiagnose, har gitt meg kunnskap i hvordan det er å leve tett på denne sykdommen, se den utvikle seg, og spesielt hvor viktig det er å vise åpenhet for hverandre og samfunnet rundt oss.

Er det flere engasjerte pårørende eller ildsjeler i øysamfunnet som har tid å avsette ta gjerne kontakt med Frøya Demensforening eller undertegnede. Sammen kan vi dele erfaringsbasert kunnskap og bidra til et demensvennlig samfunn som gir styrke og kjærlighet til de vi har så kjær.

Som tilbakeflyttet øyværing på andre året er det godt å kjenne samhørighet, men også vanskelig å se at mange av oss er for opptatt i oss selv og vårt eget. Min oppfordring til dere som leser: våg og vær sårbar, ved å anerkjenne det om oss selv vil man oppdage at det å vise takknemlighet kommer naturlig. Ved å lytte til oss selv og andre, være åpen for uendelig læring om oss selv og andre, le av oss selv og le med andre, håper jeg at vi får et åpnere lokalsamfunn.

Mitt ønske er et åpent, aktivt, samlende, lærende øysamfunn, hvor alder, bosted, politiske standpunkt og ytringer, kjønn og identitet, væremåte og yrke, tilstand, erfaringer eller hendelser, ikke definerer oss som mennesker, men sammen gjør oss sterke til å håndtere de prøvelser livet gir.

Takk for at du tok deg tid til å lese


Takknemlig hilsen fra

Elen Hestnes

elenhestnes@gmail.com