- Begynner vi å glemme?

Arild Margido Johansen 

Meninger

8. mai 2020 er det 75 år siden de tyske styrkene kapitulerte i Norge etter fem års okkupasjon, vi feirer frigjøringsdagen som en hyllest til dem som førte den vanskelige og farlige kampen for frigjøring fra nazismen.

Jeg merker meg at ikke alle nordmenn synes denne dagen er så viktig å feire lenger, det bevitner de mange nakne flaggstenger om.

Jeg håper virkelig ikke at jeg tilhører den siste generasjon som synes at denne dagen er verdt å markere, men undres over hvilken innføring i historien generasjonene etter den jeg tilhører har fått? Vi som vokste opp rett etter krigen fikk innføring i den nære fortid på lik linje med annen historie, men det var selvfølgelig den nære fortid som skapte mest interesse. Jeg vokste opp på Titran på 50-tallet, som da og under krigen hadde ca. 700 innbyggere. Da tyskerne ankom med soldater og russerfanger, sørget de for at innbyggertallet ble tre ganger større, og de okkuperte husene til mange som ble nødt til å installere seg i naust og løer.

Det våre foreldre og besteforeldre opplevde etter tyskernes ankomst over det ganske land, kan bare sammenlignes med de kriger som til enhver tid raser. Vi som har vært så heldige og unngått slike traumatiske opplevelser, kan selvfølgelig vanskelig sette oss inn i hva dette gjør med den enkelte, og det er selvfølgelig vanskeligere til lengre avstand man har til hendelsene.

Jeg håper at de som har ansvar for den oppvoksende generasjon sørger for at ikke denne delen av vår historie blir neglisjert, men sørger for at også alle generasjoner i fremtiden markerer denne dagen ved flaggheising.

Frihet bør ikke bli tatt som en selvfølge, den må kjempes for hver dag!

Arild Margido Johansen