Meninger

- Det er ikke mulig å oppnå rolige omgivelser med så store etableringer i ei så lita havn

Selvågen sees litt til høyre for midten på bildet. I venstre bildekant sees Knarrlagsund. 

Meninger

Om reguleringer - generelt og spesielt

Er det på tide å sette større krav til miljø, når det reguleres rundt omkring på Hitra? Hva skjer i strandsonen, med kulturlandskapet, på lyngheiene?

Når du setter opp ei hytte eller et hus, og skyter i berg for å komme frem, da settes det et stort "fotavtrykk" som aldri vil forsvinne. Dette vet vi, men vi turer frem og "Ingen er blindere enn de som ikke vil se", sies det.

Hva skal til for at vi bedre tar ansvar for framtiden vår og dens utvikling i forhold til naturen og miljøet rundt oss, og som vi mennesker er satt til å forvalte?

Vi på Ulvøya, har på vestenden av øya, ofret fjæra, strandlinja, miljøet og stillheten, til fordel for en stor laksefabrikk. Dette har følger for hele øya, unntatt på nordøst enden av Ulvøya. Tar vi veien til høyre for brua og følger grusveien, kommer man unna tungtrafikken og kan rusle ca 2 km og nyte roen.

Der ligger ei lita grend, Selvågan. Grenda er nå i fokus for ei stor reguleringsplan som vil påvirke i stor grad det som ennå kan betraktes som en fredelig plett på Ulvøya. Den pågående planen, omfatter bla. 100 båtplasser, med 20 naust( 8 boder i hvert naust), servicebygg. I tillegg parkerings-plasser til ca 40 biler på det som er igjen av grønt areal i det tilstøtende området.

Alt dette vil utvilsomt påvirke stedet negativt, og ikke minst være et overgrep mot hele den vakre men relativt trange vågen. Dette vil føre til en uopprettelig endring av hele det idylliske stedet.

Det handler ikke om Frognerkilen utenfor Oslo, men ei lita idyllisk grend på Hitra, med en rik flora og fauna. Jeg tror det er på tide å sette noen grenser for så store inngrep på natur og omgivelser. Når man går ut og markedsfører idylliske omgivelser og gode naturopplevelser, samtidig med at man legger føringer for en massiv planlegging/utbygging, på sjø og langs en 100 til 150 meters strandlinje (LNFR område,) helt uavhengig av stedets karakter og kapasitet.

Da skjønner jeg ordtaket om "å helle barnet ut med badevannet." Det er ikke mulig å oppnå rolige omgivelser med så store etableringer i ei så lita havn. Jeg håper det kan vises en viss edruelighet i dette utspillet og at det er det unike som skaper kvalitet i omgivelsene, ikke masseproduksjon og trengsel.

Bjørg Berge Brasøy