- Hjorteforvaltningen på Hitra er ikke basert på en foreldet forvaltningstanke

Meninger

Ref.: Leserinnlegg i Hitra-Frøya 30.06.2020 fra Arild Gjertsen


Hitra-Frøya hadde 26. juni 2020 en artikkel med overskriften: "Mener antallet må drastisk ned: Hjortebestanden gir store økonomiske tap". Artikkelen var basert på ett intervju med Frp-politiker Tom Skare hvor han ber om tiltak for å redusere hjortebestanden på Hitra. Artikkelen var illustrert med ett bilde av Tom Skare på befaring, sammen med Lars Arne Børø og Ole L. Aalmo for å se på beiteskader.

Tom Skare har mange synspunkter om hjorteforvaltningen på Hitra og kommer med flere utspill og forslag til endringer og løsninger. Det går klart og tydelig fram at alt som er skrevet er Tom Skare sine synspunkter.


 

Når leder i Hitra Utmarksråd, Arild Gjertsen i ett leserinnlegg i Hitra-Frøya den 30.06.2020 skriver at "Når det gjelder påstanden om at hjorteforvaltninga er ute av kontroll, så får det stå for Skare, Aalmo og Børø sin regning" så tillegger han Lars Arne Børø og undertegnede meninger og synspunkter som står for Tom Skare sin regning.

Men Arild Gjertsen skriver ofte noe løst og ledig med mindre vekt på å være presis og nøyaktighet.



Jeg har ikke påstått at ‘hjorteviltforvaltningen er ute av kontroll’, tvert imot - Hitra kommune har over tid utviklet ett godt rammeverk og gode planer for hjorteviltforvaltningen. Det er derfor svært overraskende når Gjertsen hevder at «De endringene vi ser i forhold til slaktevekter/kjevemål er et resultat av en foreldet forvaltningstanke, som Hitra Utmarksråd har et mål om å komme bort fra.»

Dette er et oppsiktsvekkende utsagn, og både rettighetshavere, politikere og andre interesserte vil sikkert sette pris på at Gjertsen konkret og på faglig grunnlag forklarer et slikt paradigmeskifte. Dessuten, har dette vært behandlet som sak i utmarksrådet og med tilslutning? Eller, er dette igjen Gjertsens private mening? (selv om han signerer som leder i Hitra Utmarksråd).

I et annet avsnitt sier Gjertsen at «All forvaltning skal være kunnskapsbasert, så også forvaltningen på Hitra.» Til Gjertsens informasjon: siden 2009 har alle bestandsplaner for hjorteforvaltningen på Hitra vært nettopp det, - forskningsbasert, - gitt kommunens politisk vedtatte målsetning for forvaltningen.

Han skriver videre bl.a. at "planens innhold er det redegjort for tidligere og bygger på råd og innspill fra Rolf Langvatn". Forvaltningsplanen, utarbeidet av en arbeidsgruppe med råd og innspill fra Rolf Langvatn hadde som hovedmål å reduser bestanden og øke avskytningen med inntil 20% med individuelle tilpasninger for de enkelt vald. Gjertsen skriver ikke noe om at etter at han, våren 2018 overtok som formann i Hitra Utmarksråd så ble planen endret og punktet om ‘20% reduksjon’ ble fjernet fra planforslaget før det ble oversendt til Hitra kommunestyre. Kommunestyret fulgte imidlertid råd og innspill fra Rolf Langvatn, ikke fra Arild Gjertsen og besluttet å igjen endre planen og vedtok å øke avskytningen med 20 %.

Gjertsen viser til at "ar vi hentet til Hitra noen av de mest kompetente vi har i Norge på hjorteforvaltning, Johan Trygve Solheim og sist Erling Meisingset. Begge er klokkeklare på at i moderne hjorteforvaltning er økt uttak av kalv og ungdyr nødvendig for å drive god bestandsforvaltning"

Solheim er en god foredragsholder som snakker både inspirerende og overbevisende om hjorteforvaltning. Han har lang erfaring med hjorteoppdrett, men når det gjelder hjorteforvaltning på Hitra har vi tilgang til langt bedre rådgivere. Men det er forståelig at folk med begrenset innsikt og kunnskap lett blir fasinert av Solheims fengende presentasjoner og hans kalveskytingsbudskap.

Med henvisning til innlegg fra Rolf Langvatn og Erling Meisingset i Hitra Frøya 23. juli 2020 ser jeg videre at Erling Meisingset slett ikke er ‘klokkeklar’ – på at "økt uttak av kalv og ungdyr er nødvendig for å drive god bestandsforvaltning". Erling Meisingset er tvert imot klar på at hjorteforvaltning er kompleks og sammensatt. Anerkjent metodikk brukt på det stedsspesifikke faktagrunnlaget er grunnlaget for god hjorteforvaltning. For Hitra er kunnskapen er tilgjengelig – det er å håpe at Gjertsen og Hitra Utmarksråd forstår å bruke mulighetene.

Gjertsen har flere noe uklare hentydninger til et storvald, bl.a. at Skare er "forledet til å forfekte synet til deler av et storvald" og at "et storvald skal diktere forvaltningen på vegne av andre, slik en kan få inntrykk av noen ganger". Igjen er Gjertsen ute med udokumenterte påstander og beskyldninger. Storvaldet det refereres til er Øst-Hitra Utmarkslag, hvor undertegnede er leder.

Det som imidlertid kan dokumenteres er at på Gjertsen sin anbefaling ble ikke Øst-Hitra Utmarkslag sin Bestandsplan for 2018-2020 godkjent av Hitra kommune. Planen la opp til en økt avskytning på ca. 20% i samsvar med kommunens målsetting. I stedet ble Øst-Hitra Utmarkslag tildelt/diktert en 10% reduksjon i kvoten i forhold til foregående planperiode.. Når Gjertsen sier at "Siste plan har økt den totale avskytningen med 12%" så er det riktig. Alle vald som søkte om økt avskytning, fikk planene godkjent med ett unntak - Øst-Hitra. Alle senere søknader og forsøk på å få økt avskytningen har konsekvent blitt avvist av Utmarksrådet og Hitra kommune.

I henhold til kommunens målsetting og vårt kunnskapsgrunnlag skulle Øst-Hitra i 2018 og 2019 hatt en økt avskytningen på til sammen 100 dyr. Det ville utvilsomt bidratt til å redusere de omfattende beiteskadene og til en bedre dyrevelferd innenfor vårt område.

Gjertsen sier "vi tåler debatten, men da må den være saklig og faktabasert". Dette er ett utsagn jeg støtter fullt ut. Innlegget til Gjertsen inneholder likevel en del direkte feil og udokumenterte påstander. Det er også uklart om han skriver som leder i Hitra Utmarksråd eller som privatperson. Uansett, noen av hans synspunkter på hjorteforvaltning gir grunn til uro.

Det er svært positivet at Frp-politikeren Tom Skare nå viser interesse for hjorteforvaltningen på Hitra. Det er ett klart behov for at flere politikere nå begynner å fatte interesse og følger med i hva som skjer i Hitra kommune. Politikerne har vedtatt gode kommunale målsetninger og ett godt rammeverk for hjorteviltforvaltningen på Hitra. Men de har i enkelte saker sett en annen vei når administrasjonen, ofte etter anbefaling fra utmarksrådet har fattet vedtak i direkte strid med politiske føringer, rammeverket og hjorteforskriften. Noen av disse sakene er godt dokumentert gjennom flere avisinnlegg i Hitra-Frøya-avisa, så ingen politiker kan si at dette var ukjente saker for dem.

Jeg står gjerne til tjeneste dersom det er det politikere eller andre som ønsker flere opplysninger, bakgrunnsinformasjon eller en hyggelig diskusjon om hjorteviltforvaltning på Hitra.


Ole L. Aalmo