Meninger

- Gåsebestandene kan ikke fortsette å vokse slik de gjør nå

Kortnebbgås  Foto: Ingunn Tombre, NINA ©

Meninger

De kommer trekkende nå - fra Svalbard i store flokker og mellomlander i Trøndelag for å spise spillkorn i kornåkre. Kortnebbgåsa er på vei til overvintringsområdene i Nederland og Belgia.

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) melder at det har vært en relativt bra hekkesesong på Svalbard denne sommeren. Bestanden var i 1995 på ca. 30 000 individer og økte til 90 000 i 2018. I dag er vårbestanden redusert til 68 000 individer før hekking. Kortnebbgåsa nyter godt av klimaendringene. Våren på Svalbard starter tidligere slik at større områder er snøfrie og egner seg for hekking når kortnebbgåsa ankommer i midten av mai. I tillegg har jaktforbud på overvintringsområdene i Nederland og Belgia gitt kraftig bestandsvekst.

Det er om våren, når kortnebbgåsa er på vei til Svalbard for å hekke, at den påfører landbruket store avlingsskader. Gjessene mellomlander i Trøndelag og Nordland fra midten av april til begynnelsen av mai. Her skal de spise og bygge opp tilstrekkelige fettreserver før de starter hekkingen på Svalbard. 90 % av kortnebbgjessene lander i Trøndelag.

Det er grasarealene i jordbrukslandskapet som først blir grønne om våren, og det er disse arealene kortnebbgåsa oppsøker når den skal bygge fettreservene. Det gjør et voldsomt inntrykk når flere tusen kortnebbgås lander på et jorde og forsyner seg grovt av graset. De verst rammede husdyrbøndene kan miste hele førsteslåtten. Det utgjør om lag 30 % av grasavlinga. En konsekvens av den intensive gåsebeitinga er at bøndene må fornye enga oftere enn normalt. Det er over jordbruksavtalen etablert en støtteordning for bønder som får avlingstap forårsaket av kortnebbgås. I Trøndelag utbetales det årlig om lag 4,5 mill kroner til dette formålet.


Klarer disse å bli flyve-dyktige før eventuell tidligjakt på grågås starter?

Hvis fylkesmannen sier ja, kan det skytes grågås på jordene på Frøya og Hitra allerede om en måned.


På grunn av konfliktene med jordbruket og at kortnebbgås også forårsaker beiteskader på Svalbard, ble Norge, Danmark, Nederland og Belgia enige om å lage en internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgås. Forvaltningsplanen ble vedtatt i 2012 og ligger under vannfuglavtalen (African Eurasian Waterbird Agreement). Målet er å stabilisere bestanden på 60 000 individer. For å nå dette målet er jakt utpekt som det viktigste virkemidlet.


Forskning som NINA har gjort i Trøndelag viser at tilrettelegging og planlagt jaktorganisering gir vesentlig flere fellinger. Dette krever at grunneiere samarbeider om et felles jaktopplegg og at noen påtar seg oppgaven å administrere jakta. Når gjessene får mer ro vil de oppholde seg lengre i området. Dette gir flere jaktmuligheter og økt jaktuttak. Det har flere grunneierlag i Levanger, Inderøy og Steinkjer gode erfaringer med.


Grågåsa er i ferd med å bli et hatobjekt

- Ukultur i holdninger til grågås og grågåsjakt, mener Jenny Rolness i Dyrenes Rett.


I henhold til forvaltningsplanen er det bare i Norge og Danmark det utøves jakt. Nederland og Belgia tillater ikke jakt på kortnebbgås. I Norge har det de siste årene kun blitt felt om lag 3000 kortnebbgås, hvorav ca. 80 % felles på Innherred i Trøndelag. Jaktkvoten er i høst satt til 6600 kortnebbgås i Norge og 15400 kortnebbgås i Danmark. Gjessene ankommer Trøndelag i slutten av september og trekker videre til Danmark i oktober. For at viltmyndighetene skal vite hvor mange gjess som er felt i Norge før de ankommer Danmark, er det laget en egen app «gåsejakt» hvor jegerne rapporterer hvor mange gjess de feller.

Trøndelag Bondelag har et stort fokus på forvaltning av gås. I tillegg til kortnebbgås har vi også en økende bestand av grågås som hekker langs kysten. Trøndelag er det stedet i Norge hvor det er flest gjess vår og høst. Bønder som opplever store avlingstap fra gås må få kompensasjon. Dette har vi nå en ordning for med kortnebbgås. Fordi jordbrukets oppgave er å produsere mat kan ikke gåsebestandene få fortsette å vokse slik de gjør nå. Vi må sørge for at det jaktes tilstrekkelig slik at bestandene stabiliseres på et nivå som er akseptabelt. Grunneierne har en avgjørende rolle ved å organisere gåsejakta slik at jakta blir effektiv. Sammen med kunnskapsrike jegere ønsker vi å oppnå en bærekraftig forvaltning av gåsebestandene i Trøndelag.

Kari Åker, leder av Trøndelag Bondelaget