Senterpartiets kystpolitiske forum

Havna i Mausund  Foto: Illustrasjonsfoto, Hitra-Frøya

Meninger

Vi i Frøya Senterparti har fått med oss senterpartipolitikere i flere kystfylker og sammen med de utarbeidet et innspill til partiprogrammet for 2021-2024.


Senterpartiets kystpolitiske forum


Frøya Senterparti har tatt initiativ til en kystpolitisk samarbeidsgruppe. Kystnorge står for store verdiskapinger, der Frøya og Hitra er ledende havbrukskommuner.

Sammen med Geir Arild Espnes, halvt frøyværing og halvt hemnværing, nå oppdaling og ordfører der, fikk vi sammen med flere fylker langs kysten laget et godt innspill til Senterpartiets valgkomite på stortinget.

Kystpolitisk forum har hatt representanter fra Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane. Hensikten med forumet var å diskutere kystpolitiske problemstillinger og forslag til punkter i SP-programmet fra 2021. Her er et utdrag fra komiteens innspill.


Skrekkfunn i fjæra

- Det er alt for ille. Det er helt forferdelig

Svein Arntzen la han merke til en død oter som lå helt nede i vannkanten. Det gjorde ham nysgjerrig.


Havet er vår viktigst proteinressurs:

Det er gjennom mange forskningsrapporter, for eksempel fra SiNTEF, fastslått at verdensbefolkningens behov for mat i framtida i stor grad må komme fra produksjonen i havene våre. I havet har vi store muligheter til økt matproduksjon både når det gjelder havbruk og fiskerier. For å finne ut hvordan dette skal skje og for å optimalisere bruken av havet, må stor forskningsinnsats til. Det er anslått at vi innen 2050 må femdoble produksjonen av mat i havet. Derfor må vi vi sikre kunnskapen om hvordan vi skal øke produksjonen av mat fra havet opp fra de 2% det utgjør av verdens matproduksjon i dag. Denne kunnskapen bør komme både fra de som arbeider praktisk i næringene, og fra forskning. En klassisk strid i fiskeriforvaltningen har vært mellom fiskere og forskere. Her må vi ta ut den samlede kunnskapen. Produksjonsøkningene må ha bærekraft som grunntanke, og med en tanke om at produksjonen skal være så skånsom som overhodet mulig.

- vi må ha en nasjonal utredning og plan for produksjonen av mat i vann (landbasert, fiskerier, havbruk)

- vi må bruke både erfaringskunnskap fra praksisfeltet og forskningsbasert kunnskap som underlag for denne planleggingen

Vi må forske på sunnhet i havet:

Det offentlige må finansiere mer fri forskning for å bevare et sunt hav. Forskningen må være statlig finansiert, gjerne med bidrag fra andre, men uavhengigheten til forskningen må være sikret. Bare gjennom økt kunnskap kan kystbefolkningene rundt i landet vårt, og i verden forøvrig, bidra til at proteinproduksjonen kan ha den veksten verden krever. Den kunnskapen er mangelfull i dag. Plastombringingen i havet er en indikator på et mer sårbart hav en det vi før hadde som utgangspunkt. Det som slippes ut av plast brytes ned i mikroplastpartikler og gir innvirkninger over hele kloden.

- vi må få en bedret økonomi for fri forsking i Norge på trusler mot sunt hav, og hvordan vi kan forbedre sunnheten i havet


Lovverk:

Vi må ha et lovverk og en forståelse hos alle parter slik at det ikke blir en kamp mellom fiskeri og havbruk. Dette gjøres best med en lokal forankring både i eierskap og drift. Det må også arbeides med finansiering av fiskebruk.

- vi må ha et lovverk som sikrer norsk eierskap i bedriftene (havbruk og fiskerier) og vil sette maksgrense på 40% som eierskap fra utenlandske eiere.

- vi må se på deltakerlov og aktivitetskrav for å skape praktiske muligheter for unge mennesker som vi inn i fiskeriene.

- vi må ha bedre finansiering av fiskebruk for at yngre fiskere skal komme til.


Vi må ha en forvaltningsplan av kystsona:

Det haster med å få på plass gode areal- og forvaltningsplaner for havområdene våre for å beskytte gode matproduksjonsområder mot ny oljeutvinning, men også mot at de tas i bruk til energiproduksjon på annet vis, som for eksempel havvind. Havvind kan bli en ny trussel for næringsaktivitet langs kysten. Det er viktig med grundige konsekvensutredninger før en eventuell havvindsatsing. Disse planene må utarbeides i samråd med lokale næringsaktører og lokalbefolkning.Vi bør også se på oppmykning av bruken av kystsonen, spesielt 100-metersbeltet. Det er også viktig å få grunneiere til kilenotfiske, elevlaksefiske og oppdrettere til å samarbeide bedre for forvaltningen av villaks. Det forutsetter at fisketiden til sjølaksefiske (kilenotfiske) minst opprettholdes på dagens nivå. Ved å etablere og forvalte ny kunnskap om den verden som ligger under vannflaten, kan Norge ta ut kystens utviklingspotensiale på en bærekraftig måte til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

- det skal utvikles gode areal- og forvaltningsplaner for havområdene våre for å beskytte gode matproduksjonsområder mot ny oljeutvinning og utbygging av havvind.

Kommunenes del:

Det er kommunene som er tilretteleggere for havbruk, og som låner ut områder. Derfor må de tilgodesees i større grad. Her må det utredes hvordan dette kan gjøre på best mulig vis.

- vi må ha en utredning vedrørende utbyttesberegning til kommunene for arealbruken til havbruk. Vi må sørge for at de kommunene som stiller areal til disposisjon får en betydelig andel.

Vi må ha grønn transport:

Det er mange mulige måter å sørge for dette på. Den mest nærliggende er flere foredlingsanlegg som foredler mer av produksjonen der den produseres, og dette må kombineres med transportmåter som er langt mindre belastende for miljøet enn det vi ser i dag. Mer av transporten både av foredlet vare og råvare må over på kjøl. Det gjøres flere forsøk med dette i dag. Dette gjelder foruten transport til kontinentet også transport av gods og personer langs kysten vår. Transport på kjøl er et viktig forskningsområde. Vi må frakte produkter over havområder uten at vi forurenser hav og atmosfære, samtidig som kvaliteten på produktet ivaretas. Et viktig ledd i optimalisering av skipstrafikk til kontinentet er skipstunnel ved Stadt.

-vi må ha mer av transportbehovet på kysten fra fiskerier og havbruk over til båttransport, både av varer og persontransport.

-vi må ha flere utprøvingsprosjekter på hvordan få til grønnere transport av produsert vare


Jubler for den første avgangen Hitra-Rotterdam:

- Det her vil vise seg å være noe av det beste vi har gjort


Fleksibilitet i produksjon og markedsføring:

Det må arbeides med å gjøre både produksjon og markedene mer fleksible. Vi må arbeide med å få til produksjonslinjer som produserer det som etterspørres, men også fleksible markedsførings- og salgsapparater.

-vi må ha bort stivbeint regelverk som gir større anledning til produksjon av forskjellige fiskeslag, slik at det blir grunnlag for mer helårlige arbeidsplasser.



Vi må ha desentraliserte utdanninger:

Vi må sørge for god rekruttering til kystnæringene. Dette er kunnskapsintensive næringer. Kravet til kunnskap vil bli større etterhvert som produksjonen må øke. Utdanningene må ligge i nær tilknytning til stedene næringene holder til. Det må også satses mer på lærlingeordninger for disse næringene. Et godt og ungt eksempel på en utdanning som vil ha stor betydning for kystsamfunnene er havbruks-ingeniørutdanningen ved NTNU. En slik utdanning behøves både i havbruk og fiskerier der praktisk kunnskap, teoretisk kunnskap og forskingskunnskap forenes.

-vi vil arbeide for god rekruttering til de kystsamfunnene og næringene der.

- vi må ha utdanningene i nær tilknytning til stedene hvor næringene holder til. «Skipe» lærerkreftene til studiestedene og studentene, isteden for motsatt.

- vi må ha som utgangspunkt å skape utdanninger sammen med havbruket og fiskeriene sjøl. Gode lærlingeordninger og praktiske høyere utdanninger som til eksempel havbruks-ingeniørutdanningen ved NTNU.


Frøya senterparti

Knut Arne Strømøy

Bjørnar Johansen

Lene Dahlø Skarsvåg