- Norsk, engelsk eller russisk?

Meninger

Kanskje norske mennesker noen ganger kan spørre seg om hvorfor folk fra utlandet som arbeider og bor lang tid på Hitra og Frøya, ikke snakker norsk. Mange ganger noen bor i Norge 4-5 og mer, men kan ikke snakke.

Mennesker som kommer til Norge, arbeider vanligvis i store fabrikker. Noen arbeider med laks, krabber, nøter. Og vanligvis er arbeidskollegaer også fra andre land - fra Polen, Litauen, Estland, Filippinene, Tyskland, Sverige... Alle disse nyankomne menneskene må kommunisere mellom seg - og vanligvis det er i engelsk eller russisk språk.

Fabrikkene er mere interessert at arbeid skal bli gjort, enn å opplære i språk. Mennesker arbeider skift, mange ganger overtid - og kommer hjem sliten, hvor det venter hjemmearbeid, tid med barna eller bare hviletid. Det er som rutine: hjem - arbeid - hjem.. Kollegaer som er ikke norsk.. Hjemme er kontakt med familie, som også snakker på sitt språk..

Folk også tenker å arbeide i Norge kort tid - bare noen år eller sesongarbeid. For noen av dem venter familier i hjemlandet. Så de tenker at engelsk er godt nok til å kommunisere. Eller hvis noen av dine kjente allerede arbeider her - så er russisk er nok - kjenninger skal hjelpe deg å snakke med andre, oversette alt. Arbeiderne er også mere interessert i god gjort arbeid enn i prat.

Jeg er veldig glad for at min bedrift Aqualine i forrige og dette året bestemte å lære sine arbeidere norsk - og gjøre det noen timer i arbeidstid. Det skal bli nyttig til arbeiderne og også til lederne å kommunisere på ett språk.

Det er Dalpro som hjelper å organisere norskkurs til Aqualine-ansatte. Og det er helt gratis til Aqualine. Dalpro med KompetansePluss -ordningen lærer mennesker språk, regning, digitale ferdigheter. Å lære noe nytt eller huske noe er alltid bra til hjernen.

Dalpro organiserer denne opplæringen allerede i mange år til bedriftene på Hitra og Frøya. Som det er skrevet på Dalpro internettside:

"Deltakere bruker mer data, skriver og leser mer etter kurset enn de gjorde før. Andre endringer handler om økt selvtillit, mestringsfølelse og læringsmotivasjon. Mange deltakere opplever at de har blitt flinkere i jobben sin. Virksomhetene som har arrangert opplæring trekker særlig fram effekter som bedre kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte."

Så - vinn vinn til begge sider.

Jeg håper at flere bedrifter finner nytte i norsk kommunisering mellom sine ansatte og ser etter alle sine ansatte bedre.


Lina Linkaite