Hjorteforvaltning på Hitra

Meninger

Arild Gjertsen er for tiden leder i Hitra utmarksråd og leder for arbeidsgruppen som skal utarbeide ny forvaltningsplan for hjortebestanden i kommunen. I avisinnlegg 9.1, 2020 har han nok en gang stilt spørsmål om faglige råd som ligger til grunn for siste års forvaltningsplaner for hjortebestanden på Hitra, og om de er egnet til å oppnå politisk vedtatte målsettinger.

Mange års målsettinger om bestandsreduksjon er ikke oppnådd, og han hevder at «-forskrevet medisin ikke virker-», og at en bør «-se etter annen medisin, andre resepter som kan bidra til å friskmelde pasienten- hjortebestanden på Hitra».



Til det vil vi si følgende:

  • Faglige råd om tiltak er basert på det beste og lengste datasett for noen hjortebestand i landet og omfatter demografiske opplysninger av helt sentral betydning for bestandsdynamiske vurderinger.
  • I stedet for å så tvil om faktabaserte råd burde Gjertsen kanskje heller se om kommunen og andre forvaltningsaktører har fulgt opp de råd som er gitt. For å følge opp Gjertsens språklige analogi, - det hjelper lite å bruke riktig medisin hvis den som skal gi medisinen sluntrer med dosene og medisineringen!
  • Politiske vedtak og målsettinger for hjorteforvaltningen utløser konsekvenser og behov for konkrete tiltak, ikke som forslag, men som klare kursangivelser for forvaltningen. Iverksatte tiltak bør være faktabasert og logisk i forhold til det en ønsker å oppnå!


Undertegnede har ingen oppfatning om hvilke målsettinger Hitra kommune skal ha for hjorteforvaltningen, det er et ansvar for politiske instanser. Men, gitt vedtatte målsettinger, har vi faglig og faktabasert kunnskap om hvordan målsettinger kan oppnås, og hvilke tiltak som logisk og realistisk kan føre frem til målet.

Rolf Langvatn og Erling Meisingset