Helgetanker

- Jeg elsker å fiske!

Father and son fishing 

Meninger

Jeg elsker å fiske! Aller helst liker jeg å sitte på et svaberg og kjenne lukta av sjøluft mens jeg fisker. Det er ikke så viktig om jeg får fisk eller ikke – opplevelsen av å være ute i Guds frie natur får meg til å slappe av og lade opp batteriene. Tanken på at årstiden for å gjøre i stand fiskestanga og slukene er kommet, gjør meg glad og lykkelig.

Jeg er oppvokst med en far og mor som alltid har likt å være ute i naturen. Begge har likt og liker fortsatt å fiske. Det gjorde at jeg og min søster fikk være med på mange flotte fisketurer – både til fjells og til havs. Min far og jeg var ute med trebåten vår så ofte som været tillot det hele året. Vi bodde slik til i Kristiansund, at vi hadde båten nesten rett utenfor stuedøra.

Jeg har så mange gode og fine stunder fra dager og kvelder på sjøen. Vi satte hummerteiner, krabbeteiner, piket etter flyndre, pilket og dorget. Min far tillot bare meg å ro mens han lå over båtripa med sjøskikkerten i handa. Han sa at han trengte ikke å rope hvordan man skal ro og snu båten, når jeg satte ved årene. Vi hadde så mange stunder sammen i båten at jeg styrte etter hvordan handa hans siktet seg inn på flyndra.

Jeg husker alle de lyse sommernettene vi alle fire dorget etter sjøørret. Gode minner som har ført til at fiskeinteressen har fulgt meg til dags dato.

Heidi Fugelsøy 

Siste gang jeg fisket var jeg sammen med ei venninne her på vakre Hitra. Det var dårlig med fiskelykken, men vi koste oss i kveldssola og hadde en fin stund sammen. Jeg kastet ut møresilda en siste gang før vi skulle dra hjem. Skuffelen ble stor da jeg mente å ha satt fast ynglingssluken. Jeg dro og sleit til ingen nytte. Plutselig begynte snøret å rykke. Skuffelsen gikk raskt over til glede. Jeg hadde ikke satt fast – det var fisk på! Stanga bøyde seg i en bue og jeg måtte gi etter for å la fisken renne utover. Det var et svare strev å få landet fisken. Etter noen lange minutter og strabaser, fikk venninna mi tak i fisken. Det var en stor lyr på rundt 5-6 kilo. Adrenalinet var på topp, og på hjemturen satt latteren løst.

Jeg bestemte meg for å lage fiskekaker da jeg kom hjem. Tenk, det ble hele 23 stykker. Ungene og mannen sto i kø for å spise etter hvert som fiskekakene var ferdigstekte. De smakte fortreffelig, og vi vare alle enige om at bedre stående buffé kunne vi ikke få.

Dette får meg til å tenke på bibelordet for i dag som er fra Evangeliet etter Markus kapittel 6, vers 35-44 – Jesus metter fem tusen. Denne historien er det nok mange som har hørt. Fem tusen menn ble mettet av 2 fisker og 5 brød, og det ble hele 12 kurver igjen da alle menneskene hadde spist. Kvinner og barn ble ikke regnet med. Det vil si at de kanskje var opp mot 10 000 mennesker samlet den dagen for å høre på Jesus.



I Evangeliet etter Johannes kapittel 6, vers 9 fortelles det at disippelen Andreas fant den lille gutten med de to fiskene og de fem brødene. Gutten ga det lille han hadde, og Jesus gjorde det til noe stort. Vi kan gjøre det samme i dag. Vi kan gjøre små ting i hverdagen – gi et lite smil, si noe hyggelig eller være en god venn.

For meg betyr denne historien at jeg ikke bare trenger føde i form av mat, men også påfyll av åndelig føde. Uten det klarer jeg ikke å lade batteriene mine. Åndelig føde får jeg fra forskjellige handlinger og opplevelser – en av dem er å sitte på et svaberg å fiske, mens kveldssola speiler seg i sjøvannet og glitrer som gull i krusningene. Guds skaperverk er fantastisk.

Må Gud velsigne deg.

Hvert minutt av din tid,

hver en dag av ditt liv.

Må Gud velsigne deg.

Heidi Diakonimedarbeider