-Hva er en superhelt? Og hvem er våre barn i hittersamfunnet?

  Foto: Shutterstock Illustrasjon

Meninger

Hva er en superhelt?

En superhelt er en heroisk fiktiv person som har et helt spesielt talent. Gjerne i form av overnaturlige fenomener eller overmenneskelige krefter, slik som Supermann. Noen superhelter har ikke superkrefter i det hele tatt, men stoler derimot på talent, kløkt og teknologi. Her er Batman og Iron et godt eksempel.

Det en superhelt ikke har er arbeidskontrakt, definert arbeidstid, medarbeidersamtale, en fagforening, en rammeplan eller en smittevernveileder. De aner ikke hva en «individuell plan» er, eller hva «sykefravær» og «avviksmelding» er for noe. De har i iallfall ikke satt seg inn i barnehageloven. Det kunne vært interessant å spurt Hulken om hva psykososialt barnehagemiljø innebærer..

Hva betyr de barnehageansatte for oss? Barnehageansatte blir omtalt som superhelter. Hvorfor? Fordi vi foreldre verdsetter dem meget høyt. Hver morgen avleverer vi det kjæreste vi har, i deres hender. I den tro at våre barn blir sett, hørt, forstått og trøstet av en voksen. Uansett når i åpningstiden disse behovene måtte melde seg. Når arbeidsdagen er over, går vi inn porten og henter poden. Som vi går ut ifra at har fått nok en dag med et rikt pedagogisk innhold. For det er jo jobben til den barnehageansatte. Så da tar vi det for god fisk at det går i orden. Gjør vi ikke?

Hva vet vi foreldre egentlig? Og våre politikere? Hva vet vi om bemanningsnormen og barnehagehverdagen på Hitra?

Bemanningsnormen er etter barnehageloven som følger:

1 voksen pr 3 barn under tre år.

1 voksen pr 6 barn når barnet er over tre år.

Barnehageloven sier også dette om grunnbemanning «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» (Lovdata, lov om barnehager kap.6, §26).

Barnehagen er åpen i 9 timer og 15 minutter. De ansattes arbeidsdag er 7 timer og 30 minutter. Derfor går de i et vaktsystem for å kunne dekke hele åpningstiden i barnehagen. På ei småbarnsavdeling er det 3 ansatte på 18 barn i 4,5 timer i snitt. På småbarnsavdelingen er det 4 voksne på 12 barn i 3,5 timer i snitt. Hver pedagog har 5 timer planleggingstid i uken hver, og 2 av de ansatte på småbarn er pedagoger. Dette innebærer at pedagogene på småbarn er borte fra avdelingen 10 timer til sammen i uken, uten at det kommer inn en erstatning.

De ansatte trenger denne planleggingstiden, men tiden borte fra avdelingen går også hardt utover barna og de ansatte som er igjen. I tillegg kommer møter, planleggingstid, pauser og sykdom. Så kan man tenke at det ikke er så mange møter. La oss ramse opp –ledermøter, pedagogmøter, avdelingsmøter, faglig veiledningsmøter, tiltaksteam, foreldresamtaler, møter med andre instanser som PPT, barnevern, ansvarsgruppemøter, ressurssenter o.l. Alt dette som er nevnt, er viktig for å kunne gi barna et godt pedagogisk tilbud. Det betyr også at store deler av dagene er det langt flere barn pr ansatt, enn det som bemanningsnormen tilsier. Bemanningsnormen ser bra ut på papiret, men den fungerer ikke i praksis.

Det foreldregruppa i Fillan barnehage vet, er at det er en barnehage med voksesmerter. Barnehagen har blitt bygget ut og fått flere avdelinger. Nye barnehageansatte har kommet til, men ikke nok. Lederen sitter alene. Lederen har ingen høyrehånd. Lederen har også en spesialkompetanse som ikke blir brukt fult ut. Dette fordi lederen må gå inn som vikar på avdelingene. Hvorfor? Fordi det er sykefravær. De vikarene som er å oppdrive, er allerede i bruk. Listene på NAV er saumfart etter kandidater som kan bistå. Det er ikke flere å ta av.

Det resulterer blant annet i:

  • at det ikke settes inn vikarer
  • at kohorter slås sammen
  • at vikarer går på tvers av kohorter
  • at det er lite bemannings hjelp å få avdelingene imellom
  • slitasje på personalet
  • lite oppfølging av ansatte og tilrettelegging
  • ansatte jobber på kveld/helg (fritid) med administrativt arbeid
  • assistenter får ikke plantid (tid til å lese seg opp på faget)
  • ansatte opplever at de ikke får gitt det tilbudet barnehagen tilbyr, da det ikke er ansvarlig pga. for lite bemanning
  • nyansatte får ikke god nok opplæring i rutiner i barnehagen/kommunen, les. avvikshåndtering. De opplever at de bruker unødvendig med tid på å finne ut av rutiner og system på egen hånd. Savnet etter en sjekkliste for nyansatte har meldt seg. Det har også en presentasjon av tillitsvalgt. For det er heller ikke klart blant alle ansatte.
  • det jobbes etter «godt nok» prinsippet. Hvorfor? Fordi de ansatte ikke har sjans til å følge Barnehageloven og rammeplan til punkt og prikke. Lite blir dokumentert. Lite planlagt aktivitet blir gjennomført. Rett og slett fordi man må se hva dagen bringer når det kommer til antall oppmøtte barn og ansatte, fordi disse to ulike summene skal veies opp mot hva som er forsvarlig å gjennomføre. Av alt som skjer i barnehagen er det lite som blir evaluert.
  • skolestartere får ikke det de skal ha i forberedelsene mot skolestart.
  • ansatte kjenner på maktesløshet. De gråter i møte med foreldre, rett og slett fordi de opplever at de ikke får gjort jobben sin. At det faktisk ikke er godt nok det de gjør.
  • ansatte synes det er vanskelig å frem snakke jobben sin, det gjør heller ikke rekrutteringsjobben lettere. De forteller om lærlinger som får sjokk i møte med barnehagehverdagen.
  • ansatte ønsker seg 1 til 2 ekstra i grunnbemanningen pr avdeling, alternativt 2 faste ansatte ved barnehagen som ikke tilhører en spesiell avdeling, men som kan flekse mellom avdelingene. Det ville gjort at de ikke var så sårbare ved sykefravær.

At man ikke trenger å ha en mastergrad for å forklare en treåring at selv om det er greit å si «Dompap», så er det ikke greit å si «Faenpap», det forstår vi. Men som forelder gir det en liten bismak at det er åpnet opp for at man kan engasjere «mannen i gata» til å passe på våre barn. For selv om dette handler om bemanningsnormen kontra det reelle behovet for bemanning i barnehage, så handler dette til syvende og sist om våre barn. Bemanningssituasjonen og bemanningsnormen påvirker barnas barnehagehverdag. Dersom vi voksne mistrives på jobb, blir mobbet eller ikke føler oss sett av ledelsen, har vi mange muligheter. Vi kan ta kontakt med tillitsvalgt og få hjelp av vår fagorganisasjon. Vi kan ta det opp på medarbeidersamtalen, for det er jo tross alt en lovpålagt samtale som er dedikert til oss og arbeidsgiver. Vi kan levere egenmelding eller få sykmelding. Vi kan til og med si opp jobben og søke på en ny. Det kan ikke barna. De er prisgitt oss voksne. De er avhengige av at det er voksne som er der for å veilede, rettlede, avlede, motivere, dekonflikte og ikke minst –tale deres sak. I deres hverdag. Pandemi eller ikke.

Da pandemien var et faktum og barnehagen stengte i mars 2020, fikk mange kjenne på hvor høyt vi verdsetter de barnehageansatte og jobben de gjør. Vi vil ikke at barnehagen skal stenge igjen. Vi ønsker at den skal være åpen. Men ikke for enhver pris. For takk og lov så er det ikke Hulken som står i garderoben og ønsker velkommen i barnehagen. Ikke har vi sett noen som ligner på Superman eller kaptein Supertruse når vi går derifra på ettermiddagen heller. De barnehageansatte er vanlige mennesker og innehar kun menneskelige egenskaper. Det kan gå ei kule varmt der også. De blir slitne. De er slitne. Det går på helsa løs, fysisk og psykisk. De ønsker å gå hjem fra jobb uten dårlig samvittighet. De ønsker å gjøre en god jobb og det beste for våre barn. Vi ønsker våre barnehageansatte på jobb og at de skal kunne stå i jobben sin lenge. Bare for å gjøre det helt klart, dette med bemanning er ikke dugnadsarbeid. Ordet dugnad er vel en av topp ti på mest brukte ord i 2020, sammen med pandemi, korona, sprit, og hjemmekontor. Bemanningssituasjonen var slik lenge før Covid 19 krysset alle verdens kontinent. Men det måtte kanskje en pandemi til for vi som er brukere av barnehagen skulle innse hvor mye vi verdsetter barnehageansatte og full åpningstid? Og samtidig se deres utfordringer i arbeidshverdagen, fordi en smittevernveileder tok utgangspunkt i at det var flere ansatte, enn det som er satt i bemanningsnormen?


Så, hvem er våre barn? Hvem er de i hittersamfunnet? De er framtiden vår. Dette handler om de barna som vi så inderlig ønsker å gi en «trygg seilas med god bør inn i framtida». Som vi håper at som ungdom skal si «Hitra når du vil» og skryte av hjemplassen sin. Som voksen skal ta med seg sin partner og flytte «hjem igjen». Og slik bidra til befolkningsvekst og utvikling i vårt øysamfunn. For å oppnå det må vi gjøre det vi kan for at disse framtidige voksne skal se tilbake på en god barndom på Hitra.

Vi snakker om «tidlig innsats» og kunnskapsløft, kvalitetssikring og lavterskeltilbud hos familier, barn og unge. Skal vi få til det, må det ligge kraft bak disse ordene. Kraft i denne forstand er arbeidskraft. Nok hender til å skifte bleier og dytte fart på huska. Et ledig fang å sitte på når man har falt og slått seg. Nok øyne til å observere, nok ører til å høre og nok kloke hoder til å oppfatte når et barn på sin måte forteller om omsorgssvikt og overgrep.

Så vi spør igjen, hva betyr de barnehage ansatte for oss? Barnehageansatte sin jobb er å ivareta våre barn, slik at vi foreldre kan være i jobb. Legge til rette for læring, undring og mestring. Ivareta sikkerhet og primære behov. Være en trygg voksen. Gi barna en trygghet de skal bygge videre på i livet – være med på å gi barna en god start. Da er det vår jobb som foresatte og øysamfunn å være med på å dra lasset til de barnehageansatte. Kjempe for at barnehagen faktisk har nok folk til å gjøre jobben. Heve statusen til yrket og dermed sørge for videre rekruttering.

Foreldregruppa i Fillan barnehage støtter de ansattes forslag om økt bemanning. Vi har også et sterkt ønske om at Foreldreundersøkelsen som går ut til alle foresatte i barnehage gjøres mer tilgjengelig og brukervennlig. At den er tilgjengelig på flere språk. At flere foresatte svarer på og sender inn undersøkelsen. Sist men ikke minst, at foresatte er mer kritisk til de spørsmålene som stilles i undersøkelsen. Ansatte ved barnehagen verdsetter ærlige tilbakemeldinger. Ved å gi barnehagen ubetinget skryt og full score, i frykt for å skuffe / såre de ansatte, gjør vi de barnehageansatte en bjørnetjeneste. Det er lite hensiktsmessig både for de ansatte og barn.


Foreldregruppa i Fillan barnehage har vært i kontakt med flere ansatte og foresatte ved Fillan barnehage. Derfor kan vi bare uttale oss om denne barnehagen. Vi har ingen grunn til å tro at situasjonen er fremmed hos andre barnehager i Hitra Kommune. Vi har fulgt Barnehageopprøret og ser at bemanningsnormen og dens utfordringer er gjengs over hele landet. Både hos offentlige og private barnehager.

En oppfordring til alle, neste gang du møter en barnehageansatt. Spør om følgende:

1.Hvordan har din arbeidsdag vært?

2.Hva kan jeg gjøre for å påvirke din arbeidshverdag?

Foreldregruppa Fillan Barnehage