- Derfor skal jeg om mulig være enda tydeligere denne gangen

Rutt Janne Sveinsdotter Lystad 

Meninger

Mitt Facebook-innlegg om abortnemnda og fri abort til uke 22, kom i lokalavisa på onsdag. Fredag kom det et motsvar fra en lokal SV-politiker.

Når jeg leser hennes svar tenker jeg at det er mulig at jeg var noe utydelig. Derfor skal jeg om mulig være enda tydeligere denne gangen. Jeg tar for meg det SV-politikeren stiller seg kritisk og spørrende til, samt andre påstander.

1. «Jeg reagerer sterkt på det som blir sagt i Facebook-innlegget gjengitt av Hitra-Frøya på onsdag, og som jeg har sett argumentert med flere steder etter venstresida sine abortvedtak den siste tiden. For å sitere: «ved å åpne opp for fri abort frem til uke 22, vil det forekomme at det blir brukt som en prevensjonsmetode.»

For det første lurer jeg på hva slags kvinner, hva slags mennesker man her ser for seg».

RJ:

Jeg ser ikke for meg en stereotyp gruppe kvinner. Tenker at det finnes like mange ulike kvinner i Norge med ulike holdninger, oppfatninger og verdier, som det finnes kvinner her i landet. Vi har ulik bagasje, livssituasjon og ønsker for fremtiden.

Det gjør at våre etiske kompass ikke alltid er synkrone. Det som er riktig for meg, kan være feil for andre.

- Der det ikke innvilges senabort hos abortnemda, får vi utenforstående ikke vite årsak til avslag. Det betyr at vi ikke kan si noe om antall aborter etter uke 12 vil øke dersom grensen for selvbestemt abort utvides.

- Jeg tror heller ikke at kvinner vil bruke dette AKTIVT som en prevensjonsmetode.

Poenget er at dersom lovverket åpner opp for fri abort opp til uke 18 og 22, så vil den muligheten være der i prinsippet. Og vi har ingen garanti for at det aldri vil forekomme. Det kan ingen vite noe om. Vi vet bare at lovverket gjør det mulig.

Da er det kanskje på tide å spørre seg, er det virkelig nødvendig? Ved å ha et lovverk som gir oss retten til selvbestemt abort til uke 18/22, vil vi i teorien tillate senabort uten å ha noen spesiell grunn. Og signalisere at det er helt greit. Er det et slik samfunn vi vil ha?





2. «Før sa man at ved å gjøre abort så lettvint som det er i dag ville kvinner bruke abort som et prevensjonsmiddel».

R.J:

Dersom det har blitt sagt tidligere, er det feil. Det er ikke lettvint å ta abort. Hverken før eller etter uke 12.

Før uke 12:

Det tar flere dager det. Med minimum en legekonsultasjon for å få bekreftet graviditeten, lengden på svangerskapet, samtale / rådgivning og prevensjonsveiledning med lege.

Det er før oppmøte på poliklinikk for å utføre selve aborten. Den i seg selv kan ta en hel dag.

En senabort innebærer innleggelse på både føde og barselavdeling. En igangsatt fødsel som kan vare i flere døgn.

Jeg tenker at svært få både tenker om og opplever abort både før og etter uke 12, som «lettvint».


3 «Det er ingenting som tyder på at et stort antall av de som tar senabort presses til dette».

R.J:

Det er helt riktig. Det er ingenting som tyder på det. Fordi det finnes ikke tall eller statistikk på det. Derfor kan vi heller ikke påstå at det ikke skjer.

4 «Hvilket syn har man på kvinner, unge kvinner, når man tror et valg om å ta abort sent i svangerskapet vil være like lett som å ta en p-pille? (....)»

«Det blir for enkelt og billig å dra fram gammeldagse argumenter som infantiliserer og demoniserer kvinner som tar et tungt og vanskelig valg på denne måten. (....)»

«Alle har rett til å ha en mening og gi uttrykk for den. Men legg bort argumentene som baserer seg på at kvinner er uforsiktige, og ikke bryr seg om barnet de kjenner sparke i magen. Det er ikke for å slippe lettvint unna en one night stand at noen tar abort etter uke 18».

R.J: Fordi jeg forsvarer abortnemnda og er imot selvbestemt abort i uke 22, så stilles det spørsmålstegn til kvinnesyn. Klassisk.

Akkurat det spørsmålet er kanskje også grunnen til at så få, høylytt forsvarer nemnd og stemmer ned selvbestemt senabort. Fordi det er så lite «politisk korrekt». Det er å være konservativ, gammeldags og arbeide mot kvinnefrigjøring. Det var slik jeg var redd for å bli oppfattet. Den redselen gikk heldigvis over. Denne politiske debatten som foregår, minner mest om symbolpolitikk og det å sanke velgere.

Jeg har en opplevelse av at i politikk er det to ting som ikke er forenelig. Nemlig politikk og følelser.

Abortspørsmålet vekker følelser. Det gjør også at noen velger å tie, kanskje i frykt for å trå feil. Bli upopulær. Vekke andres sinne. Jeg kan bare gjette.

Påstanden om argumenter som infantiliserer og demoniserer kvinner/mor, kan jeg ikke finne. Hverken i min egen tekst eller det lokalavisen trekker frem fra andres uttalelser i artikkelen.

En abort, sent eller tidlig vil på ett eller annet tidspunkt prege kvinnen. Men når og på hvilken måte kan variere. Det er ren psykologi. Det å forholde seg kald og behandle det som en «smal sak» tror jeg tilhører sjeldenheten. Det vil også være en forsvarsmekanisme for å beskytte seg selv.

Så til «argumenter om uforsiktige kvinner og de som ikke bryr seg om barnet som sparker i magen».

Her kommer noen fun facts

1. Ingen prevensjonsmidler beskytter 100% mot graviditet. Ingen.

2. Mange kvinner har uregelmessig menstruasjon. Det betyr at for enkelte kan det gå flere mnd mellom hver blødning. Enkelte prevensjonsmidler gjør også at du mister blødningene.

3. Når et befruktet egg fester seg, er det helt normalt med en såkalt «festeblødning». Den kan noen tolke som en menstruasjon.

4. Enkelte «plager» man kan få i et svangerskap, er like plagene man kan få i en overgangsalder.

5. «Crohnprinsesse» Ingrid Anette Hoff Melkersen var 23 uker inn i svangerskapet da hun fant ut at hun var gravid i 2020. Det er ikke uvanlig.

6. Dersom morkaka ligger foran i livmora, er det ganske vanlig å ikke kjenne spark før etter uke 20.

Ser dere hvor jeg vil?

Jeg tror ikke kvinner går på månedsvis å dveler ved om man ønsker dette barnet eller ikke.

Det kan være mange grunner til at en graviditet ikke blir oppdaget tidlig. Det trenger ikke handle om «uforsiktighet».

One night stand eller gift på det tiende året, student, arbeidsledig, ufør eller karrierekvinne.. Gravide kvinner som utfører senabort finner du i alle aldere og samfunns lag.

Abortloven, hva sier så den?

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når

- svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom

- svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon

- det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet

- hun ble gravid under forhold som voldtekt, incest, søskenincest, seksuell omgang mellom andre nærstående

- hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.

Det skal tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.

Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.

Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

(Lov om svangerskapsavbrudd § 2.)

En abortnemnd skal også ta hensyn til sosiale forhold på lik linje med hennes fysiske og psykiske tilstand.

Eksempler på dette er kvinnens alder, antall barn kvinnen har omsorg for og familieforhold og kvinnens levekår.

Personlige ressurser og evne til å mestre livssituasjonen varierer. Derfor skal det legges betydelig vekt på kvinnens egne vurderinger.

I Helsedirektoratets veileder til forskrift Sosiale forhold, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b, står det følgende

«Det er viktig at nemnda får etablert en god kontakt med kvinnen, slik at hun kan gi uttrykk for egne ønsker, og også kan gi uttrykk for tvil og usikkerhet».

Noen ganger trenger vi å høre oss selv si det vi tenker/ønsker, høyt.

Når ordene kommer ut med lyd fra vår egen munn - kan de gi en annen mening. Du kan endre mening.

Skal du stå for det å ta et liv, må du tåle å si det høyt.

Et annet aspekt, når man som kvinne har utført en abort og får tyn for det av abortmotstandere og nettroll, da har du faktisk abortnemnda i ryggen. En nøytral part som har støttet ditt valg. Du som kvinne har en grunn mindre til å tvile på om ditt valg var det riktige.

Ved å avskaffe nemnda og gjøre det frivillig å motta faglig veiledning, råd og støtte, vil noen si nei takk. Da vil man i prinsippet miste noen på veien.

Som tidligere SV politiker Ida Rydeng skriver i sin artikkel i Klassekampen 15.12.20, «har et snart levedyktig foster så liten egenverdi at det er viktigere å skjerme mor fra et mentalt vanskelig møte?»

For å være enda mer presis. Ved å åpne opp for fri abort frem til uke 22, vil lovverket tillate en senabort under årsaken «uønsket». Vi har ingen garanti for at det vil skje, vi har heller ingen garanti for at det ikke vil skje. Men å leve i den tro at det aldri vil forekomme, er naivt.

Om du ikke har sett Debatten på NRK som ble sendt 29 april, synes jeg du skal ta deg tid det!

Rutt Janne Sveinsdotter Lystad