EØS-avtalens betydning i et fiskeriavhengig kystsamfunn

Johan Pettersen 

Meninger


Det hevdes med rette at lokalsamfunnet på Frøya ser fruktene av et næringsliv som sikrer bosetting, sysselsetting og en kommuneøkonomi som gir handlefrihet. Det skyldes i hovedsak de sjøretta næringene havbruk med tilhørende foredlingsindustri og den tradisjonelle fiskerinæringa, samt alle typer avledet virksomhet. Dette gjelder også andre lokalsamfunn langs kysten.

Det kan være nyttig å løfte blikket, og se dette i et større perspektiv. Norge er en del i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, som sikrer fri bevegelse av varer og tjenester til verdens største økonomi. Selv om en ser bort fra olje og gass, skip og oljeinstallasjoner, utførte Norge i 2019 til EU varer for 306 milliarder kroner, eller 65 prosent av samlet fastlandseksport. Medregnet olje og gass utgjorde eksporten til EU nærmere 80 prosent av den totale vareeksport. Til tross for at 2020 var et år i unntakstilstand på grunn av den pågående pandemien, ble det eksportert fra Norge til EU 1,7 millioner tonn havbruks- og fiskeriprodukter til en samlet verdi av 69 milliarder kroner. I denne sammenheng er Frøya et tyngdepunkt. I tillegg til markedsadgangen, innebærer EØS en veterinæravtale, som sikrer at produktene fra havbruk og fiskeri kommer raskt ut på de internasjonale markedene.

Ut fra dette skulle en tro at det er politisk forståelse for EØS-avtalens betydning for de sjøretta næringene. Venstre mener at det er viktig å beholde EØS-avtalen. Men et faktum er at politiske partier - som også er representert i kommunestyret på Frøya - mener at avtalen skal avvikles. Dette gjelder helt konkret Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forholdet til EØS-avtalen er en problemstilling som er underkommunisert i et viktig stortingsvalgår, der et av scenarioene er en ny regjering utgått av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti med sannsynlig støtte av Miljøpartiet de grønne og Rødt. Det kan teoretisk være en regjering med en overvekt av partier som ønsker å terminere EØS-avtalen. De generelle argumentene mot EØS-avtalen er kjente: Avtalen er udemokratisk, og medfører tap av suverenitet og selvråderett. Også disse partiene innser at EU-markedet eksisterer, men vil heller ha en handelsavtale, uten at dette er nærmere definert.

Det er fristende å berømme den betydningen de sjøretta og eksportretta næringene har for Frøya, og for andre kystsamfunn. Men enkelte ganger kan det være nyttig å stoppe opp og etterspørre årsakene til dette. Da er en god markedsadgang en viktig, om ikke den viktigste faktoren. Organisasjoner som Sjømat Norge og Norges Fiskarlag er derfor klare på at EØS-avtalen sikrer en handelspolitisk stabilitet, og at en avvikling vil være uansvarlig. LO-forbundet NNN ser at EØS-avtalen har sikret forutsigbarhet for den eksportretta industrien.

Johan Pettersen,

leder i Frøya Venstre.