- En mening i livet

Meninger

Min svigermor fylte 90 år forrige uke. Da samlet hun alle etterkommerne sine til fest, og det rørte meg å se hvor elsket hun er. Jeg har tenkt litt at dette også ble en slags oppsummering av et langt liv. Livet hennes har vært arbeidsomt; strøm og innlagt vann kom etter de første barna. Svigermor er likevel svært snill og gjestfri, hun har alltid tid og plass til et menneske til, både i stua og i hjertet. Det er en egen ro og trygghet i huset hennes. Hun har alltid kaffe og kaffebrød i skapet, alltid. Hun har en holdning til livet som får meg til å tenke: fins det noe viktigere enn å ha plass til en til?

Søndagens tekst er den kjente fortellinga om søstrene Marta og Maria som får vennen Jesus med flere på besøk. Marta ordnet og sto på for at gjestene skulle få mat, mens Maria ville ta del i samtalen og høre hva Jesus sa. Det står at Jesus underviste, men ikke hva han snakket om. Marta klaget til Jesus, syntes hun fikk for mye å gjøre alene og ville at han skulle be Maria hjelpe til med maten, slik kvinnene skulle. Men Jesus sier at alt styret til Marta ikke er viktig i seg selv, det er ikke nødvendigvis det gode liv. Den gode del har Maria valgt, sier han, og den skal hun få beholde.

Hva hørte Maria? Kanskje noe om likeverd, noe om nestekjærlighet, noe om tilgivelse og nåde? Kanskje noe om at alt vi ordner og styrer med, kan ha et streif av himmel i seg? Kanskje at vi kan gjøre hverandres liv gode med et vennlig ord, et smil, en holdning som ikke fordømmer, men som forstår og respekterer? Jeg vet ikke, jeg vet bare at slike holdninger gjennomsyrte Jesu forkynnelse.

Min svigermor har i sitt liv valgt som Maria, stått på som Marta og vært med på å gjøre livet til alle rundt seg bedre. Og jeg griper meg i å tenke at nettopp det kanskje kan gi mening i livet: å være et vennlig medmenneske og ha plass og en kaffekopp til en til. Det trenger ikke være mer komplisert enn det. God helg.


Anne Gaustad