GRUNNRENTEBESKATNING av havbruksnæringa.

Det har vært store diskusjoner rundt beskatning av havbruk den senere tiden. Selvfølgelig har også dette preget debatten innad i Rødt Hitra.

Det aller fleste vil anta at i Rødt så er det ingen tvil om vi skal skattlegge næringa hardest mulig, og med alle mulige midler. Dette er så feil som det bare kan bli. Diskusjonene i partiet gjenspeiler vel mye av den diskusjonen som foregår rundt på arbeidsplassene i vårt område.

I utgangspunktet opplever jeg at de fleste er for en grunnrentebeskatning av næringa. Det kom også til uttrykk da den borgerlige regjeringa tok opp dette til drøfting i 2019. Forslaget fra det nedsatte utvalget gikk for en grunnbeskatning som ville ført til en innkreving av ca 7 milliarder til staten. Selv om vi den gangen også støttet ideen om grunnbeskatning endte vi i Rødt på Hitra å støtte forslaget fra Hitra kommunestyre som var ganske likt LO og de ulike fagforeningene. Tilslutt ble forslaget om grunnrentebeskatning lagt bort i 2019. men nå er saken kommet på bordet igjen, men med noen endringer i selve prinsippet.

Jeg opplever at situasjonen er den samme i år. Prinsippet om grunnbeskatning er helt okay, men vi er fortsatt usikker på konsekvensene. Våre medlemmer er på linje med svært mange andre innbyggere i vårt distrikt, nemlig hvilke konsekvenser vil det foreliggende forslaget om en kraftig økning av beskatningen få for vår kommune. Vil det gå ut over antall arbeidsplasser, vil det framskynde alternative produksjonsmetoder som vil få stor innvirkning på arbeidslivet vårt her ute. Det bør ikke herske noen tvil om at både Hitra og Frøya er pr i dag fullstendig avhengig av havbruksnæringa, enten vi liker det eller ikke. Og det er faktisk slik at medlemmer av Rødt i Hitra betrakter ikke hverken næringa, de som eier den eller alle ansatte som utenforstående eller fiender. Om noen tror det vil jeg herved avlive den myten. Næringa med sine eiere og ansatte er våre naboer, venner og kjente. Og næringa representerer selve vårt livsgrunnlag. Og sånn bør det være inntil noe nytt oppstår og viser oss alternativer. Alle tilhører vi et felleskap og er på godt og ondt helt avhengig av hverandre.

Med dette som bakgrunnsteppe ønsker Rødt Hitra å ta en diskusjon med medlemmene som en start på å finne ut hva som er bra for våre kommuner her ute på kysten, og hva er mindre bra. Vi har derfor invitert konsernledelsen på SalMar til vårt medlemsmøte den 31 oktober. Der vil vi at SalMar gir uttrykk for hvilke vanskeligheter og muligheter som vil knytte seg til det nye forslaget fra regjeringa. Vi ønsker å vite mere om hvilke konsekvenser det kan få for arbeidslivet her ute på kysten, både på kort og på lang sikt. Det er ingen tvil om at det nye forslaget allerede har fått store konsekvenser når vi ser at auksjonene for kjøp av konsesjoner på laks og ørret har ved årets auksjon muligens gitt opp til 4 milliarder i redusert kjøp, ca. en halvpart av forventa handel. Om ikke dette blir kompensert fra regjeringa vil allerede her kystkommunene tape store penger. Det hevdes at forslaget om innføring av grunnrentebeskatning er årsaken til frafallet i auksjonssalget. Ingen tvil om at det er blitt skapt en stor usikkerhet ved det nye forslaget.

Et annet aspekt ved det hele er hva skjer med de familieeide oppdrettene langs kysten vår. Vil det nye systemet gjennom endringene av verdifastsettelser og ny beskatning føre til at vi vil miste dem fordi de vil selge seg ut og overdra det hele til de store aksjeeide bedriftene langs kysten. Noe som også vil få store skattemessige konsekvenser for de kommunene dette gjelder. Vi må ikke glemme at 48% av våre store havbruksselskaper er eid av utlendinger og fra disse selskapene ble det utbetalt 6,8 milliarder i utbytte i fjor, hvorav 2,78 milliarder gikk til utenlandske eiere. Personlig er jeg klart for en sterk beskatning av eiere med store midler, men vi må unngå å lage ris til egen bak. Som politiker i en laksekommune er det min og mine partikameraters plikt til å føre en politikk som ivaretar felleskapets interesser. Jeg føler meg ganske usikker på hvordan de nye reglene vil slå ut for familiebedriftene og ønsker derfor at vi ser på dette med klare og nyvaska øyne. Det sies at de mindre selskapene går klar av grunnrentebeskatningen, men hva med naturressursbeskatning og endringer i verdisammensetningen for gamle familieeide bedrifter. Kanskje bør vi sette en fot i bakken inntil vi er trygge på at vi ikke trår feil.

På denne bakgrunnen ønsker vi i Rødt Hitra å skolere oss på denne saken med et åpent sinn. Mange vil spørre seg om vi nå har blitt bekymret for de rikeste på toppen, til det er det bare å si nei. Vi er av den oppfatning at de på toppen er det absolutt ingen grunn til å bekymre seg for, de har til smør på kaka uansett hva som skjer og vil klare seg uten Rødt sin bistand. Men alle har krav på respekt, og det gjelde alle. Vårt engasjement i denne saken handler om felleskapet og konsekvensene for innbyggerne her ute på kysten som er umåtelig knyttet til ei næring som ikke skal legges ned i morgen. Vi er opptatt av innbyggerne våre, og det er vi forpliktet til.

Kameratslig hilsen

Jann O. Krangnes, leder Rødt Hitra