Innledningsvis nevnes at undertegnede ikke er i noen posisjon sett opp mot hjorteviltforvaltning i Hitra kommune, dette skrives som privatperson. Er kjent med at styret i Øst-Hitra bestandsplanområde har en klagesak gående på dette temaet, men dette er litt på siden av klagen.

Innenfor alle kommuner og miljøer oppstår det diskusjoner om hva som er riktig forvaltning, Hitra er ikke er noe unntak. I tillegg til det offentlige lovverket har Hitra kommune vedtatt forvaltningsdokumentet «Mål og retningslinjer for forvaltning av hjorteviltet i Hitra kommune», mitt synspunkt er at dette er et godt dokument dersom det etterleves.

Hos oss, i Øst-Hitra utmarkslag, har enkelte medlemmer valgt å melde seg ut av den organiserte delen av hjorteviltforvaltningen med begrunnelse av at de ikke aksepterer deler av rammeverket. Begrunnelsen er servert for åpen mikrofon og går på punktet om kompensasjonsordning for beiteskader. Hjemmelen for dette avsnittet i det kommunale forvaltningsdokumentet er knyttet til Hjorteviltforskriftens § 3. Denne ordningen har vært en stimuli for valdet til å oppnå kommunens mål om en redusert stamme, og vi er i ferd med å lykkes i vårt område. Når rettighetshavere velger å melde seg ut må dette forstås slik at personlige interesser går foran forståelsen for en god forvaltning. Dokumentet beskriver veldig godt kommunens rolle for å oppnå en god forvaltningsstruktur. Formuleringene bygger på føringer fra Direktoratet. (DN-rapport 8-2009)

Det som nå har skjedd er at valdstrukturen går i motsatt retning av hva Hitra kommunestyre selv anser som ønskelig for å oppnå en god forvaltning. I 2020 hadde «gamle Hitra» 9 vald med bestandsplan i kommunen, hvor mange vald vi har i 2022 er for meg ukjent, men det er nært doblet stikk i strid med de kommunale mål. Ikke til å legge skjul på at det er sterke kommersielle krefter som ligger bak der kommunen velger å legge eget rammeverk til side.

For å unngå passusen om kompensasjonsdyr er det da enkelte som melder seg ut, uten at det er fremmet forslag til endring i valdet, og da begynner saken å bli interessant. Storvaldet er ikke lengre sammenhengende og ser ut som et lappeteppe. De utmeldte søker da om eget vald som godkjennes av kommunen og de får tildelt dyr etter Hjorteviltforskriftens § 18.

Mitt åpne spørsmål blir da, hvordan er det mulig å tildele fellingstillatelser til rettighetshavere som gir uttrykk for at de ikke aksepterer rammeverket for utøvelse av jakt på Hitra? Når delegert myndighet legger til side rammeverket er forvaltningen satt i fritt spill, hvor ligger da grensen for hva rettighetshaverne kan tillate seg?  Etter dette tolker jeg det kommunale rammeverket «Mål og retningslinjer for forvaltning av hjorteviltet i Hitra kommune» som ikke gjeldende og da får Hitra kommune en utfordring!

Håper Hitra kommune ser den utfordringen før alt rakner.

Knut Tore Børø