Først og fremst vil jeg si at jeg er imponert over leserinnlegget fra en elev i 8. klassetrinn ved Sistranda Skole. Takk skal du ha. Jeg føler meg forpliktet som voksen og forelder, og ble inspirert til å følge opp dette modige innlegget.

Slik opplever altså 14 -åringer på Sistranda Skole det som skjer på skolen sin. Dette er ikke forsvarlig, og av respekt for våre ungdommer må denne løsningen som er skissert,  med sammenslåing av klassene, ikke gjennomføres. Nå kan det ikke tillates mer utrygghet og sommerferier som går med til uvisshet , gruing og bekymring neste års skolestart. Det har vært stor uro og utskifting av lærere helt siden denne klassen startet opp i 1 klasse.

Det har nå gått 8 år med belastninger for disse elevene. Når det nå i tillegg til stadig oppblussing av alvorlige problemer med det psykososiale miljøet og dårlig læringssituasjon, kommer et nytt argument, nemlig plassmangel, da må det kraftig lut til. Nå forventes det at alle setter alt inn på å løse det som nå igjen har oppstått på Sistranda Skole. Helt opp på politisk nivå. Det er virkelig alvor nå, og vi er mange foreldre som ikke kan akseptere dette flere år.

Jeg ønsker ikke å fordele skyld, ei heller finne syndebukker, men dette er hverken foreldrenes eller elevenes ansvar alene lenger! Det har vært kraftige signaler på at ting ikke har vært bra i dette klassetrinnet før.

Jeg  vil gjerne rose de mange, både lærere og andre, jeg vet gjør en jobb det står respekt av. Og forøvrig er jeg enig i at vi skal fremsnakke både Frøya og Sistranda Skole,  spesielt ovenfor våre barn, men vi kan ikke svikte våre barn ved å ikke ta på alvor det denne eleven så klokt formidler i dette leserinnlegget. La oss kalle en spade en spade, å gå sammen om å løse dette til det beste for alle parter.

Frøya er en rivende utvikling og tar på seg store oppgaver og store arrangementer, som blir løst på beundringsverdige måter.

La nå tilsvarende innsats og goodwill også komme våre ungdommer tilgode. La disse elevene få en mulighet til å stå rustet til å nyte godene av alt det som utvikles på Frøya nå, med Videregående skole, Blått Kompetansesenter og forhåpentligvis også høyskoleutdanning for de som ønsker å gå i den retningen. Jeg vet at ungdommene i 8. trinn på Sistranda Skole virkelig er opptatt av å lære og gjør en kjempeinnsats på skolen.

Men nå oppfatter jeg at mange er desillusjonerte, frustrerte og ikke minst bekymret og redde. Slik skal det  ikke være.

Litt om opplæringsloven

Det psykososiale miljøet : med det psykososiale miljøet menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og lærerne opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevens opplevelse av læringsituasjonen.

Paragraf 9a -1 : I følge opplæringsloven har alle elever RETT til et godt psykososiale miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Paragraf 9a - 3 : skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.

Som eleven skriver i sitt innlegg, så har det vært jobbet aktivt med dette hele skoleåret, noe som har tatt mye tid, ført til mye krangling og dårlige læreforhold. Og nå hadde klassen endelig lært å kjenne hverandre og faktisk fått til gode forhold, men prisen har nok vært høy. Denne innsatsen fra elever og lærere blir nå revet i fillebiter og tråkket på. Prosessen  må starte på nytt igjen til høsten, og dette har skjedd mange ganger før, for når det begynner å fungere, er det dags for forandringer. Jeg skjønner det ikke.

Jeg ber om at dette klassetrinnet må få fred og få verdige og forutsigbare arbeidsforhold de to siste årene de har igjen i norsk grunnskole. Frøyas innbyggere har ridd av stormer før, og jeg er overbevist om at hvis de riktige kreftene trår til nå, så rir vi av denne stormen også.  Det er to i oss til det, og nå er vi realitetsorientert av en klok, ung sjel. Jeg tar orienteringen på alvor, gjør du ?

Vennlig hilsen

Astri Reppe