Å forsone seg med livet

Det finnes vel ikke det menneske som ikke møter utfordringer det er umulig å gjøre noe med. Og da er det bare forsoningens vei som  gir frihet. Den veien kan være mer krevende enn en ønsker, men den gir friheten. For en tid siden hadde jeg en samtale med et menneske som hadde fått beskjed om at han var alvorlig syk og at det var umulig medisinsk sett å helbrede ham. Er det ikke forferdelig tøft å leve med dette spurte jeg: Da ser han på med fast blikk. Jeg har levd i 67 år og hatt et rikt liv. Kan en egentlig vente mer. Klart jeg ønsker å kunne følge mine i mange år enda, men samtidig er jeg ikke bitter over veistykket jeg nå må gå. For jeg syns jeg har fått et så rikt liv.

Det er viktigere enn vi aner å forsone  seg med døden. Den kommer uansett til oss alle. Bare den kan leve fritt i hverdagen som har forsonet seg med døden. For en krevende forsoning! Ikke alle har så store og altomfattende situasjon å forsone seg med. Men mange sliter i sin hverdag med  bitterhet og dermed kjenner en seg bundet og ufri. Jeg  var for noen år siden sammen med en kvinne som var sviktet av sin ektemann mens den store barneflokken var mindreårige. Det ble et ufattelig slit for kvinna som ikke uten grunn utviklet bitterhet mot den tidligere ektemannen.

Men det ble en ekstra byrde som var tung å bære i mange år.

Så en dag greidde hun å forsone seg med situasjonen og tilgi ektemannen selv om han ikke ba om tilgivelse. Det var en knalltøff prosess som ga henne friheten på  nytt. I modne år skjer det nok ikke så sjelden at ektefellene utvikler seg forskjellig. Det er ikke uvanlig at spesielle sider ved personlighet forsterkes. Det kan være krevende å forsone seg med. Men det er ikke slik at en skal forsone seg med alt. Derfor er det viktig å søke hjelp og veiledning i stedet for å  gå fra hverandre.

Og så eldes en forskjellig. Noen eldes raskere på enkelte felt enn ektefellen. Det kan handle om førlighet og mestringer i hverdagen, men det kan og handle om at det sprudlende samliv en hadde i ungdommen og utover har blitt borte fordi  den hormonelle utviklingen gjør noe med et menneske.

Da er det veldig viktig å se hva en har hatt og fryde seg over det. Det kan være en god hjelp  i møte med en annerledes framtid.

Bertel Aasen