Da Frøyatunnelen ble bygget for over 20 år siden ble det tatt utgangspunkt i at om lag 350 kjøretøy ville benytte tunnelen pr. døgn.

Frøyatunnelen ble dimensjonert for en årlig trafikkvekst på 1,5 %, noe som skulle tilsi 7-800 kjøretøy pr. døgn i 2050.

Allerede nå er det gjennomsnittlig 2.200 kjøretøy som benytter tunnelen daglig, av disse utgjør tunge kjøretøy en stor andel.

Både kommunen og næringslivet på Frøya planlegger for at Frøya skal beholde sin relative andel av norsk oppdrettsnæring, når de nasjonale målene om en femdobling av næringen skal realiseres.

I 2006 hadde Frøya kommune litt over 4.000 innbyggere. I dag bor det over 5.200 i kommunen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser vil dette øke til over 7.000 innbyggere i 2050. Dette tilsier en fortsatt vekst i antall kjøretøy gjennom tunnelen, anslått til over 5.000 kjøretøy pr døgn i 2050, av disse over 700 tunge kjøretøy. Næringslivet på Frøya og Hitra skaper enorme verdier. Disse verdiene gir landet svært store eksportinntekter, sysselsetting til tusenvis av ansatte, tilflytting til fylke og region og store skatteinntekter til fellesskapet. Det er i alles interesse å tilrettelegge rammebetingelser for fortsatt vekst og utvikling i næringslivet i øyregionen.

Det er faktum at:

• Bare 5 % av vegtunnelene i Norge har høy stigningsgrad, men disse tunnelene hadde 42 % av brannene og branntilløpene i perioden 2008-2015.

• Undersjøiske tunneler er 5 ganger mer brannutsatte.

• Tungbiler er overrepresenterte i vegtunnelbranner, og det gjelder særlig undersjøiske vegtunneler.

• Gjennomsnittlig tungbil-andelen på norske riksveger med tunneler er 14 %, for Frøyatunnelen er tallet 23 %.

• Risikoen øker med økt trafikk.

Frøya kommunestyre og Frøya Næringsforum mener at ett tunnelløp mellom Frøya og Dolmøya ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for de som ferdes i tunnelen. En brann i tunnelen vil kunne få dramatiske konsekvenser for de som befinner seg inne i tunnelen, all den tid det uten en rømningstunnel vil være svært vanskelig å evakuere tunnelen. Evakuering vil basere seg på selvbergingsprinsippet, altså at hver enkelt selv må ta seg ut av tunnelen. Brannvesenet har gjort det helt klart at de ikke kan rykke inn og redde folk dersom det er en stor brann i tunnelen.

Daglig ferdes tusenvis av mennesker mellom Hitra og Frøya, bl.a. fordi Hitra og Frøya er et felles arbeidsmarked. Samtidig er det mange skoleelever som hver dag ferdes i tunnelen, fordi Guri Kunna videregående skole har undervisningssteder både på Hitra og Frøya. Det er umulig å ivareta sikkerheten uten at det bygges en rømningstunnel som kan lede ut i det fri. Større ulykker i tunnelen, som f.eks. en brann, vil også kunne føre til langvarig stengning. Så lenge tunnelen har eksistert har det ikke vært etablert beredskapsløsninger for en slik situasjon. Det vil heller ikke være mulig å etablere tilfredsstillende beredskapsløsninger, som ivaretar næringslivet og innbyggernes behov, uten at det bygges en rømningstunnel som kan bidra til trafikkavvikling i den tiden hovedløpet er stengt.

Det er uten tvil vegeier sitt ansvar å sørge for sikkerhet og beredskap. Frøya kommune og Frøya Næringsforum mener at vegeier ikke ivaretar sitt ansvar uten at det bygges en rømningstunnel parallelt med dagens tunnelløp, når Frøyatunnelen nå skal rehabiliteres. Frøya kommune og Frøya Næringsforum har likevel sagt seg villig til å være med og medfinansiere en rømningstunnel. Gjennom et samarbeid mellom Frøya kommune og næringslivet på Frøya og Hitra vil en slik lokal medfinansiering til sammen utgjøre kr. 200 mill. Dette vil altså tilsvare om lag 30 % av fylkeskommunens nettokostnad (byggekostnad minus momskompensasjon) med en rømningstunnel. Dette fordeles slik at Frøya kommune har bekreftet en bevilgning til byggingen av en rømningstunnel med kr. 50 mill. Frøya Næringsforum bekrefter at næringslivet på Hitra og Frøya vil støtte prosjektet med kr. 150 mill. Det er all grunn til å understreke at kommunen og næringslivet gjennom dette strekker seg svært langt. Næringslivet stiller altså opp med kr. 150 mill.

Dette er egenkapital som alternativt ville blitt investert i fortsatt utvikling av bedriftene med sikte på vekst, flere ansatte, styrket markedsposisjon og dermed økte bidrag til fellesskapet.

Bevilgningen fra kommunen kunne alternativt ha blitt brukt til f.eks. investeringer i nye næringsarealer, som igjen ville ha stimulert fortsatt vekst og utvikling i Frøyas næringsliv. Når man likevel er villig til å delta i en medfinansiering av en ny rømningstunnel synliggjør det hvor viktig en ny rømningstunnel er for kommunen, næringslivet og innbyggerne.

Det er unikt at en kommune, og lokalt næringsliv, sier seg villig til å bidra så sterkt for at tilfredsstillende sikkerhets- og beredskapskrav skal oppnås. Og det altså til tross for at dette etter vår mening åpenbart er vegeiers ansvar. Frøya kommune og Frøya Næringsforum vil på det sterkeste oppfordre fylkeskommunen til å realisere rømningstunnelen, gitt dette kraftfulle lokale bidraget.

Nasjonale myndigheter har ved flere anledninger rettet spesiell oppmerksomhet mot fylkesveger som er av stor betydning for oppdrettsnæringen. Vi mener derfor at det også er naturlig at fylkeskommunen legger press på nasjonale myndigheter for å få prosjektet realisert, dersom dette ikke er mulig innenfor fylkeskommunens egne økonomiske rammer.

Kristin Strømskag, ordfører Frøya

Espen Hauan, styreleder Frøya næringsforum