«Patruljestien»

For at et navn skal ha en berettigelse, kreves det at navnet eksisterer i folks bevissthet og at navnet er i bruk, gjerne gjennom generasjoner. Dersom ingen kjenner til navnet, selv etter åtti år, tyder alt på at navnet aldri har eksistert. Likevel er «Patruljestien» lansert som navn på en planlagt tursti på Hemnskjela.

Stien er tenkt som et ledd i formidlingen av krigshistorien på Hemnskjela, bakket opp av Kystmuseet og dermed gitt en slags offisiell status og satt i en posisjon som gir anledning til å søke offentlige og private midler for gjennomføringen, noe som har gitt betydelige tilskudd for videre arbeid med prosjektet.

Det hele kan kokes ned til den tyske observasjonsposten på Vettan og hvem som hadde vaktholdet der; Batteri Nord på Strømneset eller Batteri Syd i Hamna. «Patruljestien» er basert på at Batteri Nord hadde vaktansvar på Vettan, kanskje delt med Batteri Syd, men all logikk peker mot at Vettan var underlagt Batteri Syd: Fra Hamna opp til Vettan er det pluss-minus en kilometer, fra Batteri Nord på Strømneset er det 2,5 kilometer i svært ulendt terreng slik traséen er skissert fra den sydligste kanonstillingen i Batteri Nord utover mot luftvernstillingene i Ørnstolen, videre ned mot Kuppelvika og en maskinkanonstilling før stien krysser nedenfor minefeltet i Kuppelvika (ryddet under engelsk oppsyn sommeren 1945) og videre utover mot Heggen og Heggabukta, derfra mot Geitstøa og over mot Olabaken, opp mot Fagervollen og derfra opp til Vettan. Med reglementert oppakning og med gevær over skulderen er dette en drøy patrulje.

Observasjonsposten på Vettan ble bygd av sovjetiske krigsfanger fra Batteri Syd, ledet av ingeniører underlagt Organition Todt. Det var også hemnskjelinger med under frakt av sand, sement og armeringsjern opp fra Hamna, og i en billedtekst i Knut og Ragnar Voldens uautoriserte «Krigen på Hemnskjela» (Eget forlag 2020) nevnes det at en flyvarslingsgruppe under Luftwaffe hadde fast plass på Vettan. De bodde i en brakke på Hylla i Batteri Syd. At det var en patruljesti fra Batteri Nord til Vettan er ikke nevnt med et ord, og det leder meg til den formastelige tanken at heller ikke Knut og Ragnar Volden har kjent til denne «Patruljestien» før den dukker opp som påskudd for å søke støtte til et prosjekt med tvilsom historisk forankring. Da jeg selv på 1980-tallet samlet stoff til to halvt dokumentariske romaner med handling fra Hemnskjela under krigen, («Krigsalbum 1943» og «Mai 1945», begge på Det Norske Samlaget) var det heller ikke snakk om en slik patruljesti.

Hvor kommer så denne idéen fra? Kystmuseet arbeider ikke i et vakuum, og mange steder langs kysten er tyske befestninger og kystfort innlemmet i lokale museumsplaner og utstillinger, og ved noen av disse museene er det også opprettet eller restaurert patruljestier som et ledd i formidlingen. På Hemnskjela skulle da alt ligge til rette for en «patruljesti». Problemet er at den kanskje aldri har eksistert, og om den har eksistert, har ingen hørt om den. Det er nesten godt gjort.

Oddmund Hagen