Helgetanker:

Cogito ergo sum – jeg tenker, altså er jeg.  Et kjent sitat av filosofen Descartes. Tanker om at jeg er til kan beskrive oss som rasjonelle tenkende mennesker. Jeg kan beskrive meg selv i kategorien overtenker som sikkert ligger i ytterkant av estimert tankevirksomhet statistisk sett. Det opereres med at vi mennesker tenker alt fra 70 000 – 80 000 tanker i døgnet. Eller er det egentlig noen som vet eksakt eller kan enes vitenskapelig om hva en tanke er? Når det finnes en antakelse om at ca. 70-80% av alle tanker vi tenker er negative (bekymringstanker) da kan jeg lett bli skremt og dertil bekymret. Bekymringstanker det vil vi ikke ha. Til tider kan i alle fall jeg ha ulike strategier for å unngå tanker og opplevelser som kan føre til bekymring.

 Vi har beviste og ubeviste tanker som legges til grunn for vår opplevelse som igjen skaper følelser som vi enten sitter med alene eller «deler» med andre. Slik går vi da, hvert enkelt individ av oss rundt i samme miljø. Vi har disse tankene på helt ulike tidspunkt, kanskje krysser vi et annet menneske og vi deler felles tanke og forståelse og det kan oppstå magi, gjennom at vi blir sett, hørt og forstått. Det resonerer og skaper musikk, som igjen gjør at vi kan befinne i oss flytsonen. Eller vi kan være helt i ytterkanten av hver vår forståelse av tanken og opplevelsen. Vi kan da havne i meningsløse konfrontasjoner, hvor vi er opptatt av at vår «sannhet» og at våre tanker er de eneste riktige. Jeg ønsker å utfordre deg som leser på dette. La tankene være tanker i møte med andre både kjente og ukjente og se hva som kan oppstå.

Som en mystisk skotsk sveiser og filosof Sydney Banks beskrev så godt (min egen oversettelse): «om det eneste vi mennesker lærer er å ikke være redd vår egen opplevelse, så kan det alene forandre verden.»

For ingen deler akkurat våre tanker i øyeblikket, og de kan også skremme oss fra å leve gode liv.

Når jeg er bevist mine tanker kan det skje mye eller ingenting, men om jeg bare møter opp i øyeblikket og føler meg tankeløs, eller er i flytsonen da kan frydefulle ting skje. Nå i årets siste måned kan det være godt å reflektere over disse frydefulle hendelsene som har skapt minner og opplevelser som gjør meg takknemlig.

Den klemmen, smilet jeg fikk, samtalen på vei til og fra, talen jeg fikk oppleve, avisinnlegget jeg leste, eller boken. Det stedet vi møttes i fellesskap, rommet vi skapte i lag, alle disse øyeblikkene hvor jeg føltes tankeløs og opptatt av å lytte, nysgjerrig og åpen for det som kom. Opplevelsen her og nå uten forventning til hva jeg skal oppleve.

Det er en vesens forskjell mellom lytting for å lytte, og lytting for å vente på din tur til å snakke. Det har jeg reflektert mye over i 2022, jaggu er jeg svært usikker på i hvilken kategori jeg tilhører oftest, det får andre bedømme, men jeg har i alle fall forsøkt. Og i noen tilfeller mener jeg å ha lyktes i å lytte, for det har skapt frydefulle øyeblikk som jeg er svært takknemlig for.  Stunder som har gitt meg glede og ikke minst har fylt meg med lærdom.

Gjennom kunst og kultur kan magiske øyeblikk oppstå, gi trøst om du trenger, eller inspirasjon til handling, eller bare gi deg gode følelser. Det er helt opp til deg selv og dine tanker og opplevelser.  Jeg velger å dele denne teksten skrevet av Åse Gulbrandsen, kanskje resonerer den med noe i deg?

JEG LIKER DEG

Jeg liker mennesker som tar mye plass.

De som veiver med armene og mener noe

om det meste.

Som fyller rommet med seg selv, men som

allikevel ikke tar plassen fra oss andre.

Også liker jeg stillferdige mennesker.

De som ikke sier så mye, men når de først taler

så lytter alle. En tale som er klok, gjennomtenkt

og ærlig. Mennesker som får deg til å

reflektere, og som gir deg nye stier for tankene.

Mennesker med krøllete hjerner er herlige. De

som tenker anderledes enn oss andre. De

kommer med ideer du aldri hadde kommet på.

De sier ting som får deg til å klø deg i hodet i

første omgang, men øker ditt indre repetoir i

andre.

Også er jeg så glad for stolte mennesker.

De som viser frem seg, sitt og sine med

stolthet.

De som tenker at jeg ville ikke byttet liv med

noen i hele verden, fordi jeg har de jeg har i

livet.

Jeg liker smalltalkende mennesker.

Ikke smalltalken i seg selv nødvendigvis, men

det som sies mellom alle linjene, - avstanden,

nærheten, det litt kryptiske, men

gjennomskuelige. Kroppsspråket, og blikkene.

Den korte, men megetsigende relasjonen.

Også er det fint å møte triste mennesker.

Mennesker som leter etter trygge øyne

Jeg liker å få lov til å gi styrke

til den som savner og har det tungt.

Det gir meg en følelse av verdi.

Jeg liker mennesker.

Ikke alle på en gang, -

men noen nå og noen da.

Litt sånn: Hei hvordan går det? Jo, nå skal du

høre …

Jeg liker mennesker, vakre uperfekte og

sårbare mennesker.

Jeg liker deg

(gjengitt med tillatelse av en fabelaktig inspirator for undring via tekst Åse Gulbrandsen)

Kjære leser jeg ønsker deg en god desembermåned. Måtte den bli rik på gode opplevelser og møter mellom oss mennesker. Er jeg heldig så skapte kanskje disse helgetanker teksten noen nye tanker i deg?

Vær ekte raus, åpen og nysgjerrig, ta deg tid til å lytte til deg selv, samt menneskene du møter i alle sammenhenger. God førjulstid

Takknemlig og god hilsen fra selvutnevnt grubler og livsfilosof.

Elen Hestnes