Mer vindkraft på Hitra, men...!

Det er skuffende at ordføreren drar opp vindkraft som fremtidens energikilde! Det ene er at det er konfliktskapende og det andre er at det kun er en temporær løsning på dagens energiproblem. Men når regjeringen heller ikke kommer seg ut av vindkraft-tåken, er det ikke å forventa at landets ordførere får klar sikt.

Argumentene som Haugen åpner med i avis-reportasjen, er selvmotsigende: «Vi må ofre natur for å berge kloden». Det er vel det motsatte som er problemet. Vi over-forbruker naturen! Vi ser i dag tydelige tegn på at våre naturinngrep er i ferd med å ta knekken på mangfoldet og lage hull i den økologiske balansen. Det er ikke bare vindkraftutbyggerne som etter hvert har satt tydelige og skjemmende spor i naturen. Naturen presses fra flere hold. I boken «Utmark i endring» viser forfatterne hvordan hyttebygging tar sin del av kaka, beitende dyr har sitt arealbehov og turfolk gjør krav på urørt natur. Alle disse interessene utgjør samlet store inngrep som truer naturmangfoldet. Det er i dag 2750 truede arter i Norge. Langt flere er forsvunnet siden 1970.

Den andre avsporingen som Haugen ytrer, er «Det skylder vi våre barn». Hva vi skylder våre barn er at vi ikke raserer kloden! Vi må sørge for at vi etterlater oss en natur i balanse, et intakt økosystem. Vi må unngå å havne på et vippepunkt hvor naturen ikke tåler mer og går «bananas».

Vi har dessverre kommer i et energi-økonomisk uføre og det krever tiltak. Det er uttalt at «når utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest». Det er da nærliggende å satse på noe som en ser et umiddelbart resultat av. Men dessverre er nedslagsfeltet feil. Det kan i enkelte tilfeller stanse blødningen, men helbredende er det ikke. Flere land som har satset på vindkraft har funnet den ustabil og gir ingen balanse i kraftforsyningen. Det eneste som duger i den situasjonen vi har havnet i, er kjernekraft. Europa er nå i ferd med å ruste opp kjernekraftindustrien. Den negative omtalen av kjernekraft er nå i ferd med å forvitre. De antatte stråleskadene som oppsto etter Tsjernobyl og Fukushima, er vesentlig mindre enn antatt. Dessuten er den siste generasjon av reaktorer hundre prosent sikker mht eksplosjon og nedsmelting. Dessuten kan denne generasjon bruke opp lagret radioaktivt avfallsstoff som brensel.

Det er håp i hengende snøre! La oss håpe at dagens regjering ser inn i glasskula og ser hva ligger lagret av kompetanse for å kunne matche det økende energibehovet!

Ola Blokkum