Politikk er det muliges kunst, heter det, men det må være mer enn det. Politikk dreier seg ikke bare om det som er mulig, men også om det som er rett. Men hva er rett?

De fleste vil være enig i at det ikke er rett å velge parti ut fra snevre egeninteresser. Vi må tenke lenger og videre. Vi må tenke nøye over hva slags samfunn vi egentlig vil ha, og om de utviklingstrekka vi ser, fører oss i riktig retning.

Vi må være våkne for de farene som truer livsverdiene våre. Det gjelder f.eks en stor, uhandterlig innvandring. Det gjelder også klimakrisen. Det er ikke rett av oss å gamble på at klimakrisen er sterkt overdrevet – eller en bløff!

Vi ser utviklingstrekk som truer samfunnskvalitetene våre, f.eks en utvikling mot større forskjeller på fattig og rik.

Den siste tida har det vært mye snakk om grunnleggende norske verdier som vi må forsvare. Disse verdiene blir nå av påfallende mange knytta til kristendommen (noen av de nye verdidyrkerne går til og med noen kilometer pilegrimsvandring). I kristendommen er nestekjærlighet en grunnverdi. Men nestekjærlighet er jo ikke noen særnorsk verdi, verdien deles av de fleste trussamfunn. Alvorligere er det at de nye norskhets-vokterne snur kristendommen på hodet. De kristne verdiene er noe som den rike mannen skal bruke for å holde Lasarus utafor huset!

Til forskjell fra slike «kristne» etter rettere sagt ukristelige verdier så FINNES det grunnleggende verdier i det norske samfunnet som det er verdt å kjempe for. Det er de verdiene som er knytta til «annerledeslandet» Norge. For Norge skiller seg jo ut på flere vis, med mindre forskjeller på fattig og rik, med mer levedyktige distrikter og mindre sentralisering, og med større tillit mellom folk.

Dette er umistrelige verdier! Tillitssamfunnet er en avansert samfunnskultur, som vi kanskje ikke er oss helt bevisst, og som nettopp derfor står i fare.

Den politiske høgresida (H og Frp) representerer en fare her, med sitt ønske om privatisering, markedsliberalisme, frislepp og skattelettelser. Offentlig sektor skal bygges ned for å gi mer penger og mer frihet til den enkelte. Men det er jo i stor grad gjennom en aktiv offentlig sektor at disse norske verdiene er skapt – gjennom utjamningspolitikk, distriktspolitikk, sosialpolitikk, skolepolitikk, kulturpolitikk, naturforvaltning osv.

Fellesskap må til for å bygge samfunn. Sivilisasjon koster.

Så til valget. Det politiske sentrum har vært og er en sentral forvalter av de norske verdiene – distriktsverdier, forvalteransvar, likhetsverdier, tillitssamfunnet, ansvar for den enkelte, og – ansvar for fellesskapet.

Venstre og Krf har spilt en svært viktig rolle i inneværende stortingsperiode med å holde Høyre og Frp i tømme. Det gjelder bl.a i fiskeri- og landbrukspolitikken. Oppgaven blir ikke mindre viktig for disse partia i perioden som kommer.

Johan G. Foss