Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?

1 Joh 3:16-17

Kjærlighet er mer enn bare følelser. Det handler om å bry seg om hverandre. Om å stå sammen, ikke være likegyldig – og det handler om hvordan vi møter våre medmennesker. I Norge bruker vi verbet «å elske» om kjærlighet. Da blir kjærlighet noe vi gjør.

Med Jesus som forbilde skal vi tørre å se menneskene vi møter i øynene og vise kjærlighet.

Bibelen forteller oss at Gud er kjærlighet. Han ønsker relasjon med oss. Dette utfordrer oss til å vise tro gjennom handlingene våre. Det utfordrer oss også i måten vi møter mennesker på.

Arnulf Øverland skriver så treffsikkert i diktet Du må ikke sove :

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov å gå der og glemme!»

Det er mange som blir rammet av urett – både her i landet og ellers i verden. Mange har flyktet fra krig og opplever at det ikke finnes plass for de. Mange sliter med å få pengene til å strekke til, og andre sliter med mobbing og utenforskap. Hvordan møter vi hverandre i slike situasjoner?

Det handler om at vi må strekke ut hånden mot andre, om å være opptatt av å gi, ikke bare av å få - glemme vårt eget ego litt, og heller vende oppmerksomheten mot hva som kan glede og hjelpe andre.

Vi må vise hva vi tror på gjennom handlingene våre – at alle mennesker er like mye verd. Vi må se menneskene rundt oss, og vi må stå sammen for hverandre. Når vi deler med hverandre gir vi kjærlighet – Guds kjærlighet.

Heidi Fugelsøy

Diakonimedarbeider