Hitra Frøya hadde 12.11.2021 et intervju med Terje Leistad. Intervjuet gjaldt utgivelse av bok samt tatoveringsvirksomheten som han driver. I den anledning ønsker vi å komme med noen faktaopplysninger om hans såkalte «Onkel Henry», som er vår pappa Henry Heggvik.

Leistad forteller om virksomheten sin og merkevaren han har bygd opp rundt denne. Han har utgitt ei bok, som heter 100 % blekk og sprøyt, hvor figuren «onkel Henry» er hovedpersonen. Terje Leistad bekreftet i intervjuet at det er pappa som er rollemodell for tatoveringsvirksomheten sin.

Han har imidlertid ikke tatt seg bryet med å spørre oss etterkommerne til Henry Heggvik, om lov til å bruke navnet hans. Å bruke et menneskes ettermæle og identitet på dette viset opplever vi som både uetisk og i et juridisk grenseområde, samtidig som det er ekstremt sårende for oss.

Det er flere forhold her som vi opplever som betenkelige. Pappa hadde ingen tatoveringer, han hadde liten sans for denne industrien. Hadde vi blitt spurt, så kunne vi fortalt dette, men det passet antakelig ikke formålet.

Pappa vokste opp i harde kår, men klarte allikevel å ta en høyere utdannelse. Han gikk gradene og avsluttet sin karriere som kaptein i handelsflåten. Veien dit var lang og krevende. Han var krigsseiler og dermed utsatt for de påkjenningene det var.  Til tross for det klarte han å bevare sin integritet og rettskaffenhet. Vi vet at han var respektert i jobben sin: Han var streng, men rettferdig. Slik var han også som pappa.

Han døde i 2004. Han var en av de mange krigsseilerne som det gikk bra for etter krigen, men heller ikke han har fått en biografi skrevet om alt han gjennomlevde. Det er derfor svært sårende for oss å lese de ville røverhistoriene som fortelles med bakgrunn i hans navn. Vi vil ikke at de skal bli stående som hans ettermæle. Det finnes fortsatt folk som kjente pappa, og det er krenkende og vondt for oss etterkommerne når vi får kommentarer som: «Vi visste ikke at han Henry var slik». Det har han virkelig ikke fortjent.

Som skrevet over: Pappa var krigsseiler - med alt det innebærer. I dag vet vi mye om hvilke traumer og lidelser denne yrkesgruppen gjennomgikk. At hans navn og identitet trekkes ned på dette viset, opplever vi som et hån mot alt det han og denne gruppen sjøfolk sto for.

Hildur og Bente Heggvik

Bokas forfatter Terje Heggvik svarer på kritikken fra Hildur og Bente Heggvik på denne måten:

Bokas tittel er 100 % garantert Blekk og Sprøyt. Det er en bok der hovedkarakteren møter havfruer og draugen, oppdager Smøla og slår tilbake mot lynet når det slår ned i ham. Om man tror at dette er en faktabok må man nok kanskje lese den en gang til. I boka har nok Onkel Henry blitt en karakter mange kjenner seg igjen i. Det er flere som har kontaktet meg og sagt at historiene i boka passer til noe deres far eller onkel har opplevd eller fortalt, men her er flere sagn og historier fra Hitra satt sammen til en helhetlig leseropplevelse. Det er nok sikkert også derfor boken har fått så mye oppmerksomhet og solgt så godt. Det er faktisk ikke så mange bøker igjen, så her blir det nok så vi må vurdere et andre opplag. Jeg forstår at fantasien løper løpsk hos mange av øyværingene når de leser boken, og det er nok lett å skulle ønske at det var sin egen far man leste om. Det kan jeg avkrefte at det er. Onkel Henry vokser fram som en veldig trygg figur i boka, det var også tanken bak ham. Da jeg startet med tatovering ute på Hitra for 24 år siden var det mest unge gutter som kom for å tatovere seg, de ville se sterk og selvsikker ut. Mange av dem hadde en far som jobbet på sjøen i lange perioder, og de hadde ingen trygg figur som kunne lære dem å bli mann. I dag er det heldigvis fokus på å løfte fram mennesker som sliter, men mange har det tøft. Jeg synes nok kanskje det er litt lite fokus på unge gutter og deres psykiske helse. Ute på Hitra og Frøya har det jo de siste årene vært flere selvmord blant unge gutter. Mange bærer i dag på bitterhet etter tap av barndom, sliter med ensomhet og leter desperat etter oppmerksomhet og meningen med livet. Tanken bak Onkel Henry var å skape en karakter som kunne formidle litt livsvisdom. Det er på en måte det skjulte laget i boka mi. Så når man føler at Henry er sin egen far et stykke ut i boka har jeg oppnådd noe av det jeg ønsket. Det er kjernen i det jeg vil formidle, og jeg kjenner egentlig at jeg blir veldig glad for å høre at leserne tar Henry til seg på denne måten. 100 % garantert Blekk & Sprøyt er jo på mange måter en slags selvhjelpsbok, jeg sier ikke at den redder liv, men om den kan hjelpe folk til å skifte litt kurs når isfjellet nærmer seg er jeg fornøyd. Det er forståelig at en slik bok kan vekke opp følelser hos leserne, men det er som sagt viktig at leseren ikke begynner å tro på alt han leser. Da kan man nok bli liggende med et øye åpent om natta, boka er jo også litt skummel vettu. Med dette ønsker jeg venner og slektninger en fredfull adventstid.

Mvh Terje Leistad Heggvik.