På bønnens vinger

På onsdag (askeonsdag) denne uka begynte fastetiden og varer helt frem til skjærtorsdag den 14.april. Grunnen til at fasten er en 40 dagers periode er at den er til minne om Jesu førti dagers faste i ørkenen. Tallet 40 har også andre bibelske assosiasjoner, noe du selv kan finne ut av.

Fastetida er en tid for stillhet og ettertanke. En tid for å feste grepet på de viktige tingene i livet - det som betyr noe og som er verdifullt. Det er også en tid for å løsne grepet og gi slipp på ting som enten er uvesentlig eller som ikke er så viktig i det store livsperspektivet, eller som kanskje til og med hefter deg på forskjellig vis og byr på ulike problemer for deg og i relasjon til andre mennesker. Fastetida er en form for vårrengjøring. Tekster, bønner og salmevalg i denne perioden i kirka bærer preg av at det er fastetid og inviterer oss til å gå inn i dette stykke arbeid.

Fastetida minner oss også om tøffe tak og tunge livsperioder som kan møte oss. Søndagens tekst (Matt 26,36-45) beretter om Jesus som er i Getsemane sammen med disiplene. Det er like før han skal nagles til korset og dø. Jesus er redd og tynget av sorg. Jesus er virkelig urolig og går frem og tilbake fra det stedet hvor han ber og til det stedet hvor disiplene ligger og sover. Til disiplene uttrykker han sin dype fortvilelse: «Min sjel er tynget til døden av sorg.» Hagen har gitt navn til store og dype personlige kriser og sorg som enkelte mennesker kan oppleve i livet. Mange kaller slike tøffe perioder for en Getsemane-kamp. Går det an å bli så tynget av sorg og fortvilelse at man vil bare dø? Ja, absolutt! Jeg har hørt flere ganger fra mennesker som med hele sitt hjerte har båret på en slik form for sorg at de mer enn gjerne vil dø sammen med sin kjære. Andre ønsker å dø fra en helt fortvilet livssituasjon. For enkelte blir det en ekstra byrde da omgivelsene ikke helt fatter og tar inn over seg hva den enkelte sliter med og står opp i.

Fastetida varer i 40 dager. Jesus og disiplene ble ikke værende i Getsemane. Herren døde på korset, men stod opp fra de døde etter tre dager. På påskedag forkynner vi en tom grav og en oppstanden Jesus. Dette har blitt til et stort håp og trøst for oss! Disiplene fikk altså sett sin Herre igjen. Fortvilte livssituasjoner har kanskje sine tidsbegrensende perioder. Sorg bærer vi nok alltid med oss, men kanskje blir det etter hvert litt bedre å bære på nettopp det. På bønnens vinger kan vi flykte for en tid fra livets jammerdal. Legge alt fram for Gud vår Far i himmelen. Dele med ham våre minner av våre kjære, eller fortelle ham din spesifikke livssituasjon.