Mandag denne uka valgte tidligere leder i Nord-Trøndelag Frp, Arild Margido Johansen å hamre løs mot Pride i Hitra-Frøya. Han bruker innledningen til å kondolere de berørte. Før han deretter gjør som mange Frp(tidligere Frp-ere) gjør i den offentlige debatten. Inntar offerrollen selv.

Johansen er til og med så umusikalsk at han hevder det kan være farlig å kritisere Pride. Altså, en drøy uke etter to personer ble skutt og drept og 20 stk ble skadet av en terrorist under Pride.

Det er dessverre fortsatt sånn at det som er farlig, er å stå opp for grunnleggende menneskerettigheter for en minoritet. For en hvit, heterofil mann i 70 åra er det ikke farlig å kritisere Pride, ubehagelig kan det nok være, fordi mange tar til motmæle mot dere og mener at holdningene deres er avleggs og ikke passer inn i 2022. men farlig for dere, det er det vitterlig ikke.

Johansen har selv tilhørt FrP i mange år, et parti som har påført LHBT-personer mye smerte og gjort hverdagen til mange av oss mer komplisert enn den hadde trengt å være. De har ved alle korsveier siden 1970-tallet valgt å stemme mot våre grunnleggende rettigheter. Mot partnerskapslov og mot felles ekteskapslov.

Johansen kommer også med noen ganske alvorlige påstander som han ikke dokumenterer. Om at før avkriminaliseringa for 50 år siden så begikk vi overgrep. Det vil jeg gjerne ha dokumentasjon på.  Videre sier han at etter loven unngikk heterofile i større grad uønsket oppmerksomhet. Haha! Hva er den greia med at heterofile menn har et sånn selvbilde at de tror alle homofile menn har lyst å ha sex med de? At vi har lyst å ha sex med alt som har puls, går på to bein og har utovertiss?

Fortsatt er det mange i Norge som opplever at de ikke kan leve åpne og gode liv der de bor. Fortsatt forventes det at gutter skal forelske seg i jenter, og jenter i gutter.

Så hvorfor må vi fortsette å mase om det å være homo? Vel, så lenge det finnes mennesker som fortsatt blir sjokkert over at noen er lhbt+ personer og fortsetter å diskriminere, slå og hetse. Så lenge det finnes heterofile som mener at homofili kan helbredes gjennom såkalt konverteringsterapi. Så lenge homo er ett av de mest benyttede skjellsordene i norske skolegårder. Så lenge alt dette er tilfelle, så må vi som ansvarlige politikere fortsette å «mase» om at noen er annerledes enn flertallet. Og at annerledes er superfint!

Kampen fortsetter!

Kampen for rettigheter er kommet langt i Norge, men mange har fremdeles fordommer mot LHBT-personer. For mange fører dette til at de velger å skjule sitt kjønn eller seksuelle orientering i frykt for å bli utstøtt. Diskriminering, undertrykking og mobbing skal aldri aksepteres. Fordi det handler om at alle er like mye verdt.

Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har krav på likebehandling i samfunnet: På arbeidsplassen, på skolen, i kirken og i moskeen, på fotballbanen, på fødestua, på sykehjemmet og i mormors åttiårslag, som alle andre.

I Norge skal ulike mennesker ha like muligheter til å leve forskjellige liv. Johansen, jeg håper livet ditt ikke blir forringet av at vi velger å markere Pride og en lang kamp for å få grunnleggende rettigheter. Og at vi fortsatt ikke er i mål.

Jeg har blitt drapstruet flere ganger, flyttet hjemmefra og gått med voldsalarm, fordi jeg er homo.

Jeg har blitt spytta i ansiktet, fordi jeg er homo.

Jeg har blitt slått ned på gata, fordi jeg er homo.

Jeg har blitt trakassert på telefon, fordi jeg er homo.

Jeg har blitt hetset på sosiale medier, fordi jeg er homo.

Jeg har blitt bedt om å gå til psykolog, fordi jeg er homo.

Jeg har blitt bedt om å ikke fortelle barn at jeg er homo.

Jeg har blitt latterliggjort og ledd av, fordi jeg er homo.

Jeg er kriminell i 68 land i verden, fordi jeg er homo.

Jeg kan bli dømt til døden i 8 land i verden, fordi jeg er homo.

Jeg vil avslutte med å sitere statsminister Jonas Gahr Støre:

- Kampen er ikke over, kampen er ikke ufarlig, men vi skal ta den sammen!

Jon Reidar Øyan Snillfjording og leder i Homonettverket i Arbeiderpartiet