Noen vil nok si at det nå er på tide med et redaktørbytte i Hitra-Frøya, meg selv inkludert. Det er alltid sunt med nye øyne på verden, også Øyregionen. 15 år er gått siden jeg overtok ansvaret fra Svend Sivertsen og styret ba meg lede lokalavisa inn i den nye, da litt skumle, digitale verden.

De siste dagene har jeg ryddet skuffer og skap for alt fra gamle strategiplaner til gule lapper skriblet med mer eller mindre gode ideer på. Mye er utdatert og kan kastes, men en del tar jeg med meg videre, fysisk eller i minnet. Det gjelder spesielt de brev og personlige beretninger jeg har fått fra lesere i alle slags livssituasjoner.

Det har vært viktig for meg at vi som lokalavis skal skrive om smått og stort som berører øyværingen. Veldig mye er omtalt, vi har skrevet om store jubelscener og dype tragedier. Vi har skrevet om en masse nysgjerrige og kreative folk i en region som bobler av aktivitet.

Andre ganger har jeg av ulike årsaker måttet ta det vanskelige valget å avvise en sak noen virkelig brenner for. Slik er redaktørlivet. Jeg har blitt møtt med hele spennet i følelsesregisteret, fra raseri til omfavnende glede. Hver gang har det lært meg noe.

Jeg har gjennom jobben fått en unik mulighet til å lære nye øyværinger å kjenne. Alle møtene og samtalene har gitt meg det jeg tror er en god innsikt i hvem hitterværingen og frøyværingen er. Utallige er de eposter, telefoner, møter på kontoret eller i konferanserom, samtaler vi har hatt på lokalbutikken, fotballbanen, torget … Det tror jeg ikke er mulig uten å ha den privilegerte jobben som redaktør i en lokalavis.

Det har vært utrolig artig, og tro meg: Hver eneste dag har jeg hatt det artig på jobb.

Vi har fått til mye, og mye gjenstår. Vi har for eksempel gått den humpete veien sammen med andre i bransjen, fra da alle nettaviser var gratis til å etablere en nødvendig forståelse av at også digital journalistikk koster penger.

Mye teknisk utvikling har vi også stått i. På en dag som denne sender jeg de varmeste tanker til våre/mine kolleger i Ukraina. I flere år har Hitra-Frøya samarbeidet tett med webutviklere bosatt i Ukraina. Senest nå i romjula hadde jeg en prat med en kollega i Lviv, omtrent samtidig med at riksmediene fortalte om nye bomberegn over store deler av landet. Det er ufattelig, den redselen de må leve under. Det er så hårene reiser seg på kroppen min. Samtidig har jeg litt dårlig samvittighet, der min største bekymring siste kontordag er hjemveien på holka…

Det blir rart å overlate roret i Hitra-Frøya etter alle disse årene, men jeg er også veldig trygg. Vår redaksjonssjef Venke Glørstad er som kjent satt inn som ansvarlig redaktør mens jakten på ny sjefredaktør fortsetter. Nå skal hun få lov til å gjøre det på sin måte.

Det blir også rart å slippe noe jeg har jobbet med dag og natt, så å si bokstavelig talt. Nyheter skjer jo ikke bare i kontortid, derfor også tusen takk til de rundt meg som har (måttet) akseptert at jeg plutselig har forlatt familieselskapet for å ta en lang telefon, publisere en førstemelding eller sørge for å få sendt ut en fotograf.

Det blir rart å slippe, fordi vi har et så bra kollegialt miljø på mediehuset Hitra-Frøya, både i redaksjonen og i markedsavdelinga. Det er ingen tvil om at jeg kommer til å savne alle disse folka og det vi sammen har fått til.

Men heldigvis da, for meg, så skal jeg fortsatt jobbe med lokalavisa, om enn på en annerledes måte.

Mange spør meg om hva jeg nå skal gjøre når jeg fra nyttår blir såkalt prosjektredaktør for lokale mediehus i Polaris Midt-Norge. Konsernet vårt, som har fulgt Hitra-Frøya alle disse årene jeg har vært her, har i alt 14 små og mellomstore mediehus rundt om i Midt-Norge. Mitt framtidige ansvar blir å drive redaksjonelle prosjekter og satsinger - i tett samarbeid med de 14 sjefredaktørene - innen journalistikk, kompetanseutvikling og inn mot teknologimiljøene.

Tusen takk for 15 flotte år i redaktørstolen, og takk for meg.

mvh Bjørn R,

avtroppende ansvarlig redaktør i Hitra-Frøya