Jordsmonnets år 2015

Utdrag fra innledningstalen i forbindelse med Hitra MDGs Jordseminar i april i år.

Miljøpartiet de Grønne mener Norge skal være selvforsynt med de matvarene vi har best forutsetning for å produsere i dette landet. Til det trenger vi minst like mange bønder som i dag, de må drive mer økologisk og dyrevennlig, og gjennomsnittsbonden må få en bedre inntekt. Miljøpartiet de grønne mener fortsatt at bondeyrket er det viktigste av alle, men vi trenger også en omstilling her. Er det rett at det norske landbruket legger beslag på 2,5 millioner dekar matjord i utlandet? Samtidig brukes bare en tredjedel av de beiteressursene som ble brukt her før krigen. Vi må våge å tenke nytt, målet er selvfølgelig ikke å gå tilbake til «gammeltida».

Skal vi innstille oss på å om ikke lenge fø 9 milliarder mennesker på jorden så viser det seg det at å gjøre det økologisk er mulig(om ikke nødvendig), men vi trenger både store og små bønder, og et variert jordbruk.Vi forbrukerne må regne med å kutte ned på kjøttforbruket, og spise mer grønnsaker. Å kanskje viktigst av alt, slutte å kaste mat. All den maten som kastes i dag, enten av oss forbrukerne eller av bransjen fordi bananen har feil kurve, poteten er feil størrelse eller det rett og slett dumpes avlinger for å holde rett prisnivå i markedet. All denne maten, er i dag nok til å fø de som sulter i verden...

Norge bruker i dag bare 3% av landarealet til matproduksjon, likevel mister vi 20 000 mål i året til nedbygging. På verdensbasis går ca 10 % til matproduksjon, men vi mister 10 millioner hektar pr år. Dvs 30 fotballbaner i minuttet. Da er det ikke medregnet all den jorda som mister sin produktivitet pga «kjemisk-krigføring», jordpakking, avskoging med erosjon til følge og klimaforandringer.

Det kan ta så mye som opp til 1000 år for jorda å bygge opp 3 cm med matjord. Fortsetter vi som idag kan vi om 60 år stå uten matjord, det var det FN som uttalte i vinter. Skremmende tanke, mannesket og naturen kan klare mange kriser, men mister vi matjorda-mister vi alt.

Det er altså vår generasjon nå som må gjør grepene som skal til så vi ikke ødelegger jorda for barna våre. Det er ikke lenger slik at vi kan skyve det ansvaret foran oss. En ting er hva vi lærer barna våre, men har vi sjøl forstått at det er vi som må være forandringa vi vil se i verden?

Mennesket har de siste 15000 årene sammen med naturen vært med å foredlet fram den utrolige planterikdommen vi idag er i ferd med å miste. Vi har gjennom historien valgt å dyrke videre det som fungerer best til vårt landskap, vi har sett, smakt, luktet og valgt de plantene som ga oss mest næring og fungerte best i vårt landskap. Vi har i løpet av de siste kanskje 50 årene gått fra å dyrke tusenvis av forskjellige sorter, til bare noen få hundre i dag. Vi har gått fra å handle sammen med naturen i kjærlighet til til jorda og menneskene rundt oss, til at alt i dag handler om profitt for store selskaper som f.eks Monsanto. Hvordan kan man ta patent på frø et lokalsamfunn i f.eks Bangladesh har dyrket og levd av i generasjoner? For at de så skal manipulere det, sørge for at innbyggerne ikke kan ta av egne så frø videre- å så selge det tilbake til dem, dyrt-med en tilhørende kjemipakke.  Hvordan kan de her store selskapene hevde eierskap på noe som ikke tilhører dem i utgangspunktet, enten det er vann eller frø? Jorda tilhører ikke oss, vi har oppdraget å forvalte den, til beste for alle. Moder Jord dagen den 22 april ble opprettet av FN i 2009 for å anerkjenne at jordkloden og økosystemet sørger for liv og næring til oss alle.

Tilbake til jorda, og noen morsomme tall. Matjordlaget er bare 15-20 cm tykt, med et yrende liv. En håndfull med god matjord inneholder mer mikroorganismer enn alle menneskene som har levd og lever på jorda. På et mål jord er det ca 300 kg med gode mikrober, til sammenligning skal vi ha ca 2-3 kg i vår tykktarm. Menneskekroppen har 10 ganger så mye mikrober som celler. Vi har bare såvidt begynt å forstå viktigheten av mikrokosmos. Britiske forskere har funnet en bakterie i jorda som faktisk gjør oss glade. Den  har en antidepressiv og immunstyrkende effekt. Ved forsøk på rotter fant de at effekten kunne vare så lenge som opp til 3 uker. Bakterien stimulerer serotonin produksjonen. Så om man føler seg trist er det et godt poeng å gå ut å stikke fingern i jorda, sett i gang å luke. Uten hansker. Fortsett til du føler deg bedre, det kan visstnok ta fra noen minutter til noen timer.

Det fins så mange nye ting nå som forskerne begynner å få øynene opp for, sammenhenger og økosystemer. Jeg tror det er viktig vi ikke gir opp og drukner oss i all elendighet som finnes, men heller fokuserer på lyspunktene, selvfølgelig fins det håp.

Sigmund Kvaløy Sætereng, økofilosofen som gikk bort i fjor snakket om at Norges framtidsressurs er norsk jord. Da mener han ikke bare det som omtales som spesielt verdifull jord. Han tror også norsk fjelljord og bratt daljord vil få en verdi langt over det den noen gang har hatt. Og fordi det er en fornybar ressurs, vil dens verdi fullstendig utklasse Nordsjø-oljens verdi.

Tenk nytt. Stem grønt.

Elisa Monsø, Hitra MDG